Følingsfrykt og hverdagsglede
Er det noe man raskt erfarer etter å ha fått påvist diabetes, så er det at det nærmest er umulig å ikke oppleve føling fra tid til annen når man bruker insulin.
Svingninger i blodsukkeret vil alltids forekomme. Og det er verken hensiktsmessig eller trolig at du kan forvente å ha et perfekt blodsukker til enhver tid. Parallelt med at jeg fikk påvist diabetes, utviklet jeg også spiseforstyrrelser. Noe som har gjort meg svært engstelig for å få føling utenfor planlagte måltider.
Spiseforstyrrelsen gir meg veldig dårlig samvittighet dersom jeg må spise noe som ikke følger reglene mine. Og en føling vil naturlig nok tvinge meg til å innta noe med sukker. I periodene hvor spiseforstyrrelsen dominerer som verst går jeg rundt med en kronisk frykt for å få føling. Denne frykten har gått så langt til å ta fra meg en god del hverdagsglede.
Tankekvern
Først og fremst bruker jeg mye tid på å gruble rundt dette med føling. På den ene siden vil jeg ha et så bra blodsukker som mulig. Noe som innebærer å ligge nokså lavt og dermed øke risikoen for å få en føling her og der. På den annen side kunne jeg tenkt meg å ligge høyt, for å slippe å ryke på noen uplanlagte lave blodsukkerverdier. Imidlertid vet jeg at dette ikke er bra for verken diabetesen eller helsa på lang sikt. Og jeg er veldig engstelig for å utvikle senkomplikasjoner om blodsukkeret er for høyt over tid. Med andre ord går jeg rundt med motstridende behandlingsmål som får tankene til å kverne døgnet rundt.
Uansett hva jeg gjør så føler jeg at det ikke er bra nok. Det er en følelse jeg tror at mange med diabetes kan kjenne seg igjen i. Jeg frykter konsekvensene av alt jeg foretar meg. Jeg frykter at et lavt blodsukker vil gjøre at jeg må spise såpass mye mer at jeg legger på meg (selv om dette er spiseforstyrrelses tanker og ikke rasjonelle tanker med rot i virkeligheten). Samtidig som jeg frykter at et høyt blodsukker (som jeg slipper å tenke at jeg legger på meg av) vil føre til ytterligere helseplager senere i livet. Det hele resulterer i mye dårlig samvittighet som går utover både hverdags gleden og livskvaliteten.
LES OGSÅ: Slik kommer du igang med kondisjonstrening
Gåturene er ikke lenger de samme
Jeg har alltid vært veldig glad i å gå tur, og selv om jeg trener mye i utgangspunktet liker jeg godt å koble av med lange gåturer med podkast eller musikk på øret i tillegg. Dessverre er ikke disse turene lenger det samme når den kroniske frykten for føling er tilstede. Selvsagt er den enkleste løsningen å bare ta med seg druesukker eller andre raske karbohydrater i lomma for å fylle på om følings-uhellet skulle være ute.
Men dette er noe spiseforstyrrelsen min vil unngå. Den ekstremt dårlige samvittigheten jeg får om jeg må innta ekstra karbohydrater ødelegger på mange måter målet mitt med alle disse gåturene. Alle disse vonde tankene og følelsene går utvilsomt utover min psykiske velvære. Og gir som nevnt en opplevelse av aldri å være bra nok for diabetesen sin.
Irrasjonelle tanker
I stedet for at jeg klarer å gå på tur med hensikt om å koble av fra hverdagsmaset og bare leve i nuet, blir jeg heller gående å stresse og tenke over hva blodsukkeret er til enhver tid. Jeg har også måttet pine meg gjennom en rekke lange turer med lavt blodsukker fordi jeg ikke har tatt med meg noe å spise. Jeg har lagt ut på tur med verdier som ikke har forutsetninger for å holde lenge.
Ingen av valgene jeg tar er særlig bra. Og jeg skulle ønske jeg klarte å tenke på ekstra gram med karbohydrater som noe jeg gjør for at blodsukkeret og energinivåene mine skal holde seg stabile. Fremfor å se på alt som en potensiell fiende som kan gjøre at vekta øker. Så aktiv som jeg er, vet jeg innerst inne at det er fullstendig ulogisk at jeg skal ha slike irrasjonelle tanker.
LES OGSÅ: Skummel opplevelse med føling
Snakk pent til deg selv
Å styre tankene virker som en veldig enkel sak. Bare tenke på noe annet enn å frykte å få føling. Dessverre er det så mye enklere sagt enn gjort. Særlig for oss som går eller har gått gjennom psykisk sykdom. Imidlertid er det viktig å forsøke å begynne med noen små steg, snakke pent til seg selv og ta kontroll over tankene som ikke er rasjonelle.
Et eksempel på dette er tankene om at mer karbohydrater ved en eventuell føling vil gjøre at jeg legger på meg. Risikoen ved ikke å innta karbohydrater er mye større, og det kan gå utover både handlinger man gjør når blodsukkeret er for lavt og hvordan hjernen fungerer på lang sikt.
Det viktigste er at man gjør sitt beste for å nå de blodsukkermålene man har satt seg. Og så må vi alle bare jobbe hardt med å akseptere at personer med diabetes har andre forutsetninger for egen helse enn en person uten diabetes. Jeg jobber hver dag med å ikke la frykten for føling gå utover hverdagsgleden min. Men heller handle ut fra hvilke behov kroppen min har og gjøre det beste ut av situasjonen.
LES OGSÅ: Reaksjoner etter kraftige følinger
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
