Ny studie viser at færre får diabetes type 2. Stemmer det?

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at stadig færre får diabetes type 2. Dette er isåfall gode nyheter! Men kan vi stole helt på tallene?

Studien fra Folkehelseinstituttet viser at nye, årlige tilfeller av diabetes type 2  er redusert fra over 16000 i 2009 til 11000 i 2014. Dette høres for godt ut til å være sant! Derfor tok vi en prat med førsteforfatter på studien, PhD-stipendiat Paz Lopez-Doriga Ruiz. Hun jobber ved avdeling for kroniske sykdommer og aldring, Folkehelseinstituttet, og Oslo Universitetssykehus.

Ifølge Ruiz vet de ikke om nedgangen i 2009-2014 var foreløpig og om tallene har gått opp eller videre nedover, og hun mener det er viktig å følge utviklingen i diabetes type 2 fra år til år.

Hva er årsaken?

Men det store spørsmålet er jo: Hva kan årsakene være til resultatene som viser at antall tilfeller av diabetes har sunket?

– Vi har ikke studert årsaksforhold og kan si lite om dette, men det kan tenkes å ha sammenheng med endringer i livsstil. Det kan virke som et paradoks at vi ser en økning i overvekt i befolkningen, men likevel fall i antall som får type 2 diabetes og hjerteinfarkt. Her kan det være summen av alle faktorene som går i riktig retning, sier Ruiz.

Ifølge Mette Engebretsen, Head of Market Access & Public Affairs – ‎Roche Diagnostics Norge AS, er det flott å se slike tall.

– Vi håper jo at denne trenden vil fortsette. Det vi ikke vet er årsaksforholdet.

Ruiz sier det kan tenkes å ha sammenheng med endringer i livsstil, på tross av overvekt i befolkningen. Det som ikke nevnes er nedgangen i sukkerinntaket, som blant annet viser at forbruket av brus med tilsatt sukker har gått klart ned. Dette kan også være bidragsgivende til nedgangen av type 2 diabetes, sier hun.

LES OGSÅ: Øk diagnostiseringen og reduser komplikasjonene

Helsekatastrofe

WHO mener diabetes vil bli den største helsekatastrofen i det 21. århundre. I Norge går mange rundt med diabetes type 2 uten å vite om det. Innvandrere utgjør en stor andel av disse mørketallene. Hvordan skal man få fanget opp og diagnostisert disse?

– Det er viktig å spre kunnskap om symptomer, men det er ikke så lett å diagnostisere pasienter med diabetes som ikke har symptomer. Leger kan for eksempel screene høyrisiko pasienter/ grupper, sier Ruiz.

Store mørketall

Ifølge Folkehelseinstituttet går så mye som en av tre med diabetes type 2 rundt med ukjent diagnose. Hva er ditt syn på omfanget av de udiagnostiserte med diabetes type 2?

– Vi vet lite om hvor mange udiagnostiserte pasienter med diabetes det finnes i Norge og vi kan ikke svare på det spørsmålet med helseregister.  Det nærmeste vi kommer viten om udiagnostiserte pasienter i Norge er gjennom bruk av de store helseundersøkelsene som HUNT og Tromsø.

Det er særlig store mørketall i ulike innvandrergrupper. Ifølge Ruiz gikk tallet på nye tilfeller ned i alle aldersgrupper, både hos de med høy og lav utdanning, og blant innvandrere.

– Vi vet ikke om nedgangen i 2009-2014 var midlertidig og om dette har endret seg siden, sier hun.

LES OGSÅ: Søte løfter hjelper ikke diabetespasienter

Vis meg fingeren!

Lev med diabetes jobber med å få i gang en kampanje som heter «Vis meg fingeren», for å bevisstgjøre og spre kunnskap på symptomer man skal være våken for i forbindelse med diabetes, og ved mistanke sjekke blodsukkeret. Kan en slik kampanje være med på å nå denne gruppen?

– Det kan fungere bra for å spre kunnskap og kanskje finne diabetes type 2 hos de som har symptomer og hos de som er helsebevisste, mener Ruiz.

Ifølge rapporten fra Folkehelseinstituttet øker pasientgruppen fra år til år, men at det er nedgang i tallet på nye tilfeller. Hva menes med det?

– Andelen pasienter som lever med diabetes (prevalens) har økt fra 4,9 prosent i 2009 til 6,1 prosent i 2014. Mens antall nye tilfeller (insidens) gikk nedover i den samme perioden.

Viktig med gode registre

I Norge mangler vi gode registre. Hvor viktig er det?

– Gode registre er viktig til å analysere trender, overvåke med tanke på samfunnshelse og for blant annet å se kunne vurdere om igangsatte tiltak hjelper i den generelle befolkningen, avslutter Ruiz.

Ifølge Engebretsen vil gode registre ikke bare være bra for å analysere og overvåke trender og behandling, men også være et viktig grunnlag for å forbedre kvaliteten på behandlingen.

– Gode registre vil og være svært nyttig for forskning på diabetes og diabetesrelaterte sykdommer. For å kunne nyttegjøre seg av registerne må det ikke være samtykkebaserte, da det varierer hvor aktive behandlere er til å be om pasientens samtykke. Dette fører til vilkårlighet i datainnsamlingen. I dag har derfor ikke diabetesregistret den verdien det burde ha, sier Engebretsen og legger til:

– La oss håpe FHI får ressurser til å videreføre arbeidet med årlige oppdateringer og enda dypere analyser.

LES OGSÅ: Ny forskning! Diabetes type 2 kan oppdages 20 år før!

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Del: