Å reise med en «ubuden gjest»
Utenlandsreisen er planlagt – fullt tilpasset en flott liten villstyring på tre år. Hotell med «all inclusive», og både strand, basseng og lekeplass i umiddelbar nærhet. Alt ligger til rette for en god ferie. Men det er ikke alt du kan ta ferie fra.
Av EMMA MÅNDROPPE
I løpet av de siste to årene har vi levd med en ubuden gjest i vår familie. Vi forsøker å leve normalt, så langt det er mulig. Men å benekte at denne gjesten stikker mange kjepper i hjulene våre ville helt klart være å lyve.
Bare se på de enorme mengdene ekstra bagasje vi må pakke med oss når vi skal reise. En ekstra stor håndbagasje vi må slepe rundt på, som inneholder alt det vi måtte trenge – ganger fire. Dokumentasjoner, termopose og en rekke annet.
På flyplassen går jeg rundt med en 17-kilos baby i en bæresele på magen, og to tunge og store ryggsekker som selvsagt må gjennom en grundig inspeksjon av sikkerhetspersonell. Til slutt satt vi endelig på flyet til Spania!
LES OGSÅ: Gode reiseråd til deg med diabetes
Må til legen allerede første dag
Allerede den første dagen da vi skulle bytte pumpe, la jeg merke til en rød kul på låret til Juno, der pumpenålen satt. Det har skjedd før, og har som regel løst seg ved hjelp av et omslag med alsolsprit. Så heldige var vi ikke denne gangen.
Jeg hadde valgt et hotell som har en lege på stedet, så kun kort tid senere hadde vi fått en resept på antibiotika som vi hentet på apoteket som lå noen hundre meter unna. Utrolig nok gikk det greit å få Juno til å ta antibiotikaen. Fantastisk unge!
Dagen etter så kulen litt bedre ut – til min store lettelse. Så vi badet, løp, hoppet, lekte og tøyset. Spiste iskrem etter iskrem og satte insulin deretter. Balanserte på bryggekanten og bare nøt friheten.
En stor is – en liten dose insulin
Den fjerde dagen badet vi som normalt i bassenget, og tok en liten pause for å spise iskrem. Like etterpå sjekket jeg blodsukkeret hans og fant at det nå lå på 7. Ga bare en liten dose insulin til en stor iskrem og tenkte at alt var greit. Vi lekte og tøyset til vi skrek av latter, men plutselig fikk jeg en følelse av at vi burde gå opp for å sjekke blodsukkeret igjen.
Vi har levd med diabetes i over to år, jeg har lært meg alt som går an å lære, og på tross av det gjør jeg en slik feilberegning.
Juno henger litt etter og idet jeg snur meg ser jeg ham falle bakover i vannet. Han reiser seg raskt, men noe gjør at han plutselig ramler bakover igjen, og denne gangen treffer hodet rutsjebanen. Jeg forstår at noe er galt og løper bort til ham, men når han reiser seg igjen rykker han plutselig til og faller for tredje gang. Hodet slår nok en gang mot rutsjebanen.
Jeg løfter ham opp. Kroppen er slapp og tung, men han er ved bevissthet. Han skravler usammenhengende mens jeg stresser for å komme meg til plassen vår, med barnet i armene mine. Jeg drar frem avleseren til sensoren og gluco tabs; den viser 4.0⬇. Muligens til og med lavere enn som så, men sensoren har ikke hengt med i raset.
To gluco tabs og to geledrops går ned. Jeg slenger sammen tingene våre og bærer både dem og Juno de 100 meterne til leiligheten vår. Juno gråter og skriker konstant om at han er sulten. Etter ni Digestive-kjeks har mitt fantastiske barn endelig fått tilbake fargen i ansiktet, og til og med gløden i blikket.
LES OGSÅ: Med diabetes i bagasjen
God planlegging gir en trygg ferie
Fjorten minutter tidligere hadde jeg vurdert at alt var i orden. Vi har levd med diabetes i over to år, jeg har lært meg alt som går an å lære, og på tross av det gjør jeg en slik feilberegning. Et typisk eksempel på hvor utrolig uforutsigbart livet med diabetes faktisk er.
Bortsett fra dette diabetesrelaterte problemet hadde vi en helt magisk uke. Jeg er veldig glad for at vi tok mot til oss til å reise. Og fremfor alt er jeg glad for at jeg valgte hotellet med omhu, slik at når vi først trengte en lege gikk det veldig greit for seg. Vi brukte ikke engang halvparten av de diabetesdingsene vi hadde pakket med, men jeg følte en stor trygghet i å være helgardert.
Emma Måndroppe er en treningsgal tegnspråktolk og trebarnsmor. Hun blogger om livet med et lite barn med diabetes på https://junosresa.wordpress.com.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
