10 år med diabetes – 10 tips til et bedre liv

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.
Publisert første gang: 09.08.16 | Sist redigert: 18.10.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Ti år med diabetes har gitt meg erfaringer på godt og vondt. I alle disse erfaringene ligger viktig lærdom som hjelper meg i hverdagen. Her er 10 tips jeg ønsker å dele med deg.

Annonse

1. Det er lov å være lei

Jeg tror de fleste med diabetes vil oppleve perioder i livet hvor de er lei av å ha diabetes. Lei av alt ansvaret og planleggingen diagnosen krever. Det kan i alle fall jeg signere på.

Følelsen av å være lei er svært frustrerende, men det lurt å tenke at det er lov å kjenne på følelsene som dukker opp. Diabetes er slitsomt og til tider må man bare få utløp for frustrasjonen.

Likevel er det viktig at man ikke blir hengende igjen og holde fast ved negativ tankegang. Ikke dyrk negative tanker, men finn i stedet tilbake til motivasjon og gode rutiner!

LES OGSÅ: Jeg pleier å si at kona mi har «diabetes type 3»

2. Være åpen om sykdommen

Viktigheten av åpenhet er en ting jeg føler jeg ikke får sagt ofte nok. Jeg har fått mye igjen for å være imøtekommende og ydmyk når folk stiller spørsmål eller lurer på ting om diabetes.

Annonse

Samtidig føler jeg at ved å dele kunnskap så gjør jeg mennesker rundt meg en tjeneste. Stress, usikkerhet og frykt reduseres ved at man vet hva diabetes går ut på og hvordan utfordringer bør håndteres.

Jeg har heller aldri gått inn for å skjule at jeg har diabetes. For meg har det aldri vært et problem å gå i bikini med insulinpumpe på magen eller måle blodsukkeret i offentligheten. Dette er selvfølgelig individuelt, men jeg synes det er trist om man føler skam omkring egen sykdom.

Jeg har aldri gått inn for å skjule at jeg har diabetes. Det er trist om man føler skam omkring egen sykdom.

Emilie Kleven

LES OGSÅ: Uvitenhet om diabetes bekjempes best med åpenhet

3. Snakk om det

Foruten å være åpen om sykdommen har jeg erfart hvor viktig det er å snakke om livet med diabetes. Jeg er så heldig som har både venner og familie som er flinke til å spørre hvordan det står til. Det oppleves ikke som et unaturlig samtaleemne for de rundt meg.

Det er ikke alltid det føles riktig å ta opp temaet selv, så det setter jeg virkelig stor pris på. Kanskje har jeg hatt en trøblete dag, natt eller periode med blodsukkeret, eller er demotivert og lei.

I slike perioder er det godt å ha noen å prate med. Selv om de ikke selv har diabetes, kjenner de både meg og til livet mitt med sykdommen såpass godt at de er behjelpelige med tips og råd.

4. Det er kun du som kan gjøre en endring

Å leve med diabetes er en enmannsjobb. Leger, sykepleiere og andre utenforstående kan si hva du skal og bør gjøre, men når alt kommer til alt er det ditt ansvar. Det er du som skal leve med diabetes. Du må selv finne ut hva som fungerer for deg.

LES OGSÅ: Få motivasjon til å takle hverdagen med diabetes

5. Trening er helt elementært for god blodsukkerregulering

Etter at jeg fikk en rutine på treningen merket jeg hvilken positiv effekt det hadde på blodsukkeret. Med gode treningsrutiner trenger jeg mindre insulin, insulinfølsomheten er lavere og blodsukkeret er mer stabilt over tid.

I perioder hvor jeg er dårlig på treningsfronten merker jeg tydelig effekt på kroppen. Slappheten øker, jeg er mer sliten og regulering av blodsukkeret er mye vanskeligere.

Foto: privat

For Emilie ble trening og aktivitet en god og varig løsning på blodsukkerregulering. Foto: privat

LES OGSÅ: Få bedre blodsukkerkontroll med styrketrening

6. Trening hjelper også på trivsel og motivasjon

Som nevnt gir trening positive effekter på blodsukkerregulering og insulinfølsomhet. Som følge av, og i tillegg til dette, merker jeg at humøret er bedre, energinivået øker og motivasjonen til å bli flinkere til å håndtere diabetes skyter i været.

Jeg har mye mer lyst til å spise sunt og holde et godt nivå på blodsukkeret når jeg trener regelmessig. Trening og fysisk aktivitet krever jo at blodsukkernivået er riktig, slik at jeg orker å gjennomføre økten. På en måte fungerer treningen regulerende på to måter!

LES OGSÅ: Den beste drivkraften er deg selv

7. Møt andre med diabetes

Som med alt annet er dette veldig individuelt. Noen har kanskje ikke behov for å møte andre med diabetes, og synes det kan være flaut eller ubehagelig. Personlig har jeg fått mye positivt ut av å møte andre.

Da jeg var yngre var vi på såkalte diabeteskurs. Der fikk jeg møte andre barn med samme utfordringer som meg. I senere år har jeg vært på et par tilstelninger hvor jeg har møtt jevnaldrende med diabetes.

Jeg kjenner fortsatt hvor viktig det er for meg å møte andre som vet akkurat hvordan det er å leve med diabetes. Som også sitter der med blodsukkerapparat og insulinpumpe eller insulinsprøyter.

Samtidig er ikke dette noe jeg har behov for så altfor ofte. Jeg er jo tross alt Emilie uten diabetes også. Selv om det er godt å møte andre med samme bagasje, merker jeg ofte at det blir veldig mye snakk om diabetes og sykdom.

LES OGSÅ: Verdien av å møte likesinnede

8. Tør å prøve ut nye ting

Takket være teknologiske framskritt finnes det i dag mange ulike hjelpemidler for oss med diabetes. Ulike typer insulin, insulinpumper, sensorer og blodsukkerapparat.

Selv har jeg prøvd det aller meste. Jeg begynte med sprøyter, prøvde deretter insuflon og så kom gjennombruddet. Nemlig insulinpumpe. Dette gjorde hverdagen mye enklere.

Så ta en sjanse og prøv noe nytt. Om det så er et nytt blodsukkerapparat, en ny matrett eller en ny treningsform!

LES OGSÅ: Kunstig intelligens – er dette fremtidens hjelpemidler?

Foto: privat

Foto: privat

9. Tell karbohydrater

Å telle karbohydrater og sette insulin som svarer til matens mengde har gjort hverdagen mye bedre. Gi det i alle fall et forsøk. Jeg kjenner selv til skepsisen og har prøvd flere ganger, uten særlig suksess.

Jeg merket ikke forskjell før jeg satte meg mål om å prøve det en uke. Først da skjedde det ting. Nye rutiner krever tid. Nøkkelen for meg var derfor tålmodighet og realistiske forventninger.

LES OGSÅ: Livet er bedre med mySugr

10. Det er den helheten som teller

Akkurat det har mine nærmeste forsøkt å fortelle meg i ti år. Én «høy» måling har for meg vært synonymt med at hele dagen er ødelagt. Jeg har blitt irritert og lei meg når blodsukkerapparatet har vist over 10.

Dette har jeg heldigvis blitt flinkere til med årene. Det har ikke noe å si om du har én dag med litt høyt blodsukker. Det er den store helheten som teller. Hverdagene! Det er viktig å huske på.

LES OGSÅ: God hverdag med diabetes

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
3/5 2 tilbakemeldinger
Del: