Er det endelig hjelp å få? – Da jeg fikk diabetes del #5

Er det endelig hjelp å få? – Da jeg fikk diabetes del #5

André
André er 29 år og er i fulltidsjobb med studier ved siden av. Utdannet hjelpepleier, men jobber innenfor privat servicenæring. Fikk konstatert diabetes våren 2015, og ønsker å dele alle sidene av det å leve med diabetes, også de som kanskje ikke er så positive.
Publisert første gang: 01.12.15 10:35

André har nå vært hos diabetessykepleieren sin igjen og ikke alt var helt som det skulle. Men – nå er det kanskje hjelp å få?

Accu-Chek Guide

Vi prøver igjen

Jeg var i går hos diabetessykepleieren min igjen. Målte HbA1c, gikk gjennom rapporten fra blodsukkerapparatet mitt og diskuterte litt hvordan den siste måneden har vært. Her fikk jeg meg noen aha-opplevelser. Jeg må innrømme at jeg ble litt skremt. Skremt fordi langtidsblodsukkeret mitt har hoppet til 7,3 igjen, og fordi vekta har økt.

Et skritt frem, og to skritt tilbake

Jeg spoler litt tilbake igjen: Jeg har altså gått en måned uten medisiner. Den siste måneden har på ett vis vært veldig behagelig, fordi jeg ikke har vært plaget med magen noe mer etter jeg kutta ut de første typene medisiner jeg gikk på. Jeg følte for å si “hva var det jeg sa” til diasykepleieren, men jeg klarte å holde meg i nakkeskinnet. På den andre siden har jeg vært gjennom en periode som dessverre har minnet meg mye om de siste månedene før jeg kom meg til legen i vår. Jeg har vært mye tørst, har måttet oftere enn før gått på do, jeg har hatt noen forstyrrelser i synet og jeg har igjen hatt sukker i urinen.

Jeg følte for å si “hva var det jeg sa” til diasykepleieren, men jeg klarte å holde meg i nakkeskinnet.

André

Nye medisiner og litt til

Langtidsblodsukkeret mitt har som sagt økt. Vel, 1% er ikke så mye, og veldig mange vil være fornøyd med den verdien. 7,3 er jo heller ikke så aller verst, men samtidig ligger det litt over hva både jeg og diabetessykepleieren mener bør være mitt behandlingsmål. Samtidig har vekta økt en del, faktisk tilbake til hva den var før jeg begynte på medisiner. Dette er et rimelig stort nederlag, både fordi jeg var godt i gang med å redusere vekta, men også fordi jeg trodde det jeg gjorde i forhold til kost og mosjon var adekvat. Det var det ikke. Ifølge diasykepleieren var nok en del av årsaken til vektnedgangen min at jeg hadde vært så utrolig plaget med magen. Kroppen har rett og slett ikke har klart å ta opp alle de næringsstoffene.

Men – jeg hadde lovet meg selv å ikke gå ut derfra uten å føle at jeg hadde fått noe mer hjelp. Og hjelp, det fikk jeg!

iStock_000020187961_Large

Ifølge diasykepleieren var nok en del av årsaken til vektnedgangen min at jeg hadde vært så utrolig plaget med magen. Kroppen har rett og slett ikke har klart å ta opp alle de næringsstoffene. Foto: Illustrasjonsfoto fra iStock

Endelig litt forandring

Jeg sa rett ut til diasykepleieren at jeg ikke var komfortabel med hvordan ting var nå, og at jeg følte meg rett og slett ganske dritt i perioder med mye svingninger. Man har jo hele tiden diverse senvirkninger som ligger ulmende i bakhodet. Jeg skal nå teste ut enda en ny medisin. Jeg fikk kort forklart hvordan disse medisinene fungerer, men jeg skal ikke gjengi alt her. Forskjellen er visstnok at disse tålereres bedre av personer som ikke tåler andre, mer vanlige brukte medisiner (som meg). Diasykepleieren satt meg like godt rett på høyste dose med en gang. For å gjøre hverdagen enklere diskuterte vi også muligheten for å anskaffe en kontinuerlig glukosemåler. Da ser jeg når det «butter i mot» som mest, uten at fingrene mine blir nåleputer.

Accu-Chek Guide

For å gjøre hverdagen enklere diskuterte vi også muligheten for å anskaffe en kontinuerlig glukosemåler. Da ser jeg når det «butter i mot» som mest, uten at fingrene mine blir nåleputer.

André

Nyttårsforsett på forskudd

Nå har jeg bestemt meg for å skaffe PT for å få hjelp til å få satt opp ett treningsprogram. Nyttårsforsett på forskudd, sa du? I følge naprapaten min trenger jeg sårt å få trent opp ryggen og magemusklene for å slippe å få problemer med ryggen videre. I tillegg tenker jeg at det kan være lurt å  gå ned i vekt for å klare å takle sykdommen bedre. Det er en kjennsgjerning at det beste man kan gjøre for seg selv som type 2-diabetiker er å begynne å bli mer aktiv.

Tankene på noe annet

I tillegg skal jeg og min bedre halvdel på en liten ferietur om bare noen dager, og det ser jeg frem til. Jeg jeg trenger ett lite avbrekk nå. Det blir godt å tenke på noe annet enn sykdom, medisiner, bivirkninger, jobb og skole. Dette ser jeg frem til – og med ny medisin innabords, håper jeg ting stabiliserer seg litt på den fronten også.

Les André sine andre deler her:

  1. Jeg trodde aldri det skulle skje meg – Da jeg fikk diabetes del #1
  2. Himmelen er ikke alltid like blå – Da jeg fikk diabetes del #2
  3. Hva trigger mitt høye blodsukker? – Da jeg fikk diabetes del #3
  4. Legen slettet reseptene mine – Da jeg fikk diabetes del #4
 

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

1/5 (1 Review)
Del: