Å ta en sjanse – kanskje for et bedre liv?
Denne høsten har jeg gjort noe som både er skummelt og spennende. Skummelt fordi det er usikkert, spennende fordi det gir meg mange muligheter. Jeg har tatt permisjon i et halvt år fra min faste jobb, fra 1. oktober til 1. april. Og det uten å ha noe fast å gå til, ingen faste inntekter i sikte….
Travelt
Det siste året har vært travelt, utfordrende og morsomt. Jeg har flyttet sammen med min søster og hennes tre barn, jobbet alt for mye, slitt med diabetes og hatt andre utfordringer. På våren kjente jeg at det begynt å bli nok, og jeg hadde lyst til å gjøre noe annet med livet mitt. Jeg har en fast jobb jeg trives i, men har arbeidet der i snart 10 år. På tid å prøve noe nytt? Eller har jeg det bra nok der jeg er? Jeg deler omsorgen for barna likt med barnefaren, likevel syntes jeg at jeg hadde lite tid med barna. Ukedagene ble stort sett spist opp av ”må”-ting og alt for lite kos og moro. Jeg vet mange har det slik, men jeg var ikke fornøyd med å ha så lite tid sammen med dem.
Uregelmessig
I tillegg hadde jeg problemer med å regulerer diabetesen min godt nok, ofte var jeg høy og lav uten at jeg skjønte hvorfor. Klart, jeg var mye stresset, og det kan påvirke sykdommen uten at man skjønner hvorfor. Men jeg ble både sliten og lei. Jeg prøvde å bytte insulintype, også det var slitsomt. Alt i alt var det mange faktorer som gjorde at jeg så på livet mitt som en helhet. Var det slik jeg ville det skulle være? Og slik jeg ville ha det?
Si opp?
Først vurderte jeg å si opp jobben min uten å ha noe å gå til. Jeg ønsket ikke en ny åtte til fire jobb – da kunne jeg like godt være der jeg var. Jeg var jo egentlig fornøyd med jobben” Valget falt på å søke permisjon uten lønn i et halvt år. Etter mye frem og tilbake, fikk jeg innvilget permisjonen. Og noen annen jobb, det hadde jeg ikke i sikte. Men med positiv innstilling og pågangsmot visste jeg at det ville gå.
Freelance
Jeg har utdanning fra blant annet Journalisthøgskolen og hadde lyst til å skrive. Det kan jeg gjøre hvor som helst, og det er lettere å tilpasse jobbingen ut i fra når jeg har barna. Jeg startet med å bruke nettverket mitt for å høre om noen kunne ha en skrivejobb til meg. Heldigvis gikk dette over all forventing! Før jeg gikk ut i permisjon hadde jeg to store oppdrag og et par små. I tillegg hadde jeg noen prosjekter i min gamle jobb og hadde sagt ja til å jobbe litt som assistent og lærer i videregående skole. Med andre ord; jeg hadde mer enn nok til å overleve økonomisk. Faktisk har det blitt for mye de siste ukene og jeg stresser med å rekke deadlines. Siden dette er nytt for meg er det vanskelig å beregne hvor mye tid jeg bruker på et oppdrag, men har lært masse bare på disse ukene.
Freelance + diabetes
Faktisk har blodsukkeret mitt vært mer stabilt etter jeg gikk ut i permisjon. Et av mine største hinder, var morgenstress og komme seg til byen i kø. Det slipper jeg nå og resten av dagen blir bra når morgenen blir bra. Nå blir jeg nesten stresset dersom jeg skal ut på en jobb tidlig på morgenen. Det er heller ikke bra, så jeg prøver å komme meg ut på noe minst én morgen i uka for å ”holde det ved like”
Terningkast seks
Jeg er superfornøyd med livet nå, og jobbing som freelancer passer meg utmerket. Jeg har mer tid til barna og er mindre stresset når de er hos meg. Jeg får trent minst en gang om dagen, og ikke minst får jeg trent når det passer for meg og min dagsform! Jeg skal prøve dette frem til april og så får vi se hva som skjer da. Men akkurat nå nyter jeg en hverdag der jeg selv bestemmer hvordan den skal legges opp!
Følg meg gjerne på min private blogg: toplussfem.blogg.no
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
