Når diabetesen hindrer deg i å nå målene dine
Å ha diabetes forutsetter en god del planlegging og rutiner. Etter hvert blir det en vane, men den ligger likevel alltid i bakgrunnen. Som en skygge. Jeg har alltid sagt at diabetes ikke skal hindre meg i å gjøre det jeg har lyst til. Sett bort i fra små hendelser har jeg holdt meg til denne lovnaden. Helt til denne helga. Da måtte jeg gi tapt og innse at diabetes hindret meg i å nå et mål jeg satte meg for et år siden.
Streber etter løpetur hver dag
Jeg er glad i å trene, glad i å løpe. Løpingen startet jeg med etter jeg fikk diabetes for ni år siden, og er avhengig av løpingen for å holde blodsukkeret stabilt. Slurver jeg med rutinene, blir blodsukkeret ustabilt og gjerne for høyt. Det liker ikke kroppen og jeg blir slapp og energiløs. Derfor streber jeg etter å få løpeturen min hver dag.
Begynte uten et mål
I begynnelsen løp jeg uten å ha et spesielt mål med treningen. Etter hvert som jeg ble raskere, fikk jeg lyst til å melde meg på mosjonistløp. Jeg deltok på Sentrumsløpet i Oslo og et par løp i marka. Det var gøy å ha et mål med treningen, selv om jeg ikke siktet på en topptid. Nyttårsaften 2013/2014, bestemte jeg meg for å sette meg et enda høyrere mål. Jeg ville delta på Oslo maraton høsten 2014, distansen halvmaraton. For meg var det et hårete mål, men jeg meldte meg på den kvelden og visste at jeg hadde helt frem til september på å forberede meg. Jeg trente greit både vår og sommer, og var klar for start da den kom i september. Jeg hadde riktignok ligget med bihulebetennelse uka før start, men løpet gikk fint og jeg var fornøyd med tiden. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem, var å melde meg på for 2015.
Var redd jeg ikke kunne delta
Jeg har trent greit gjennom hele året, men i sensommer og høst har ikke oppkjøringen vært optimal. Som jeg har skrevet om tidligere på Lev med diabetes, byttet jeg insulin i sommer. Det har vært en utfordring, også i forhold til treningen. I og med insulinen virker annerledes, har jeg måttet endre dosene på måltidsinsulin i forhold til når jeg trener og intensiteten på øktene. Det har vært en utfordring og tatt lengre tid å venne seg til enn jeg trodde. Dette har selvsagt påvirket oppkjøringen til halvmaraton, og jeg har vært redd for at jeg ikke kunne delta.
Les hvordan Oda Vår fikk motivasjon til å trene. Klikk på bildet for å lese artikkelen!
Slet på jobbreise
Forrige helg var jeg på jobbreise og slet skikkelig med blodsukkeret. Uregelmessig døgnrytme, ukjent mat, lite trening og mye stress gjorde at blodsukkeret var skikkelig ute å kjøre. Etter fire dager med blodsukker opp og ned, hadde jeg få dager til å komme meg på rett kjøl. I tillegg kjente jeg at en forkjølelse var på gang, noe som også påvirker blodsukkeret. Torsdag morgen våknet jeg opp uten stemme og blytung kropp. Fredagen var ikke bedre og blodsukkeret lå alt for høyt.
Det var utrolig surt å stoppe og startnummeret mitt havnet i søpla med en gang, forteller Kristi etter helgens opplevelse på Oslo Maraton.
Nok er nok
Lørdag morgen hadde jeg enda ikke bestemt meg for om jeg skulle stille til start eller ei. Jeg spiste som normalt og forberedte meg så godt jeg kunne. Jeg stilte til start og håpet at den gode stemningen og kicket man får på startstreken ville gi meg ekstra krefter til å gjennomføre. Men 21 kilometer er for langt til å flyte på god stemning og strålende sol. Det tok meg tre kilometer før jeg tenkte at nok er nok. Dette kan jeg ikke gjøre mot kroppen min, og valgte å bryte. Målet med årets deltagelse var ikke å gjennomføre, men å slå fjorårets tid med ti minutter. Det hadde jeg ikke vært i stand til i år og vet prisen hadde vært for høy å betale dersom jeg hadde gjennomført. Faktisk tror jeg ikke at jeg hadde vært i stand til å «bare» gjennomføre.
Kjipt, men riktig valg
Det var utrolig surt å stoppe og startnummeret mitt havnet i søpla med en gang. Jeg gikk de tre kilometerne tilbake til start og dro hjem. Det var kjipe timer etter jeg kom hjem, men jeg tok et riktig valg. Jeg har diabetes og har et ekstra hensyn å ta i forhold til å presse kroppen min. Det vil helt sikkert komme flere dager der diabetes hindrer meg i å nå målene mine. Det vil jeg ikke tenke på nå. Jeg vil heller se for meg september 2016 når jeg krysser målstreken og har perset tiden min på halvmaraton med minst ti minutter!
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
