Blodsukkerforsøk for ernæringsstudentene på Bjørknes Høyskole

Blodsukkerforsøk for ernæringsstudentene på Bjørknes Høyskole

Publisert første gang: 16.06.15 22:16

Som en del av pensum for energigivende næringsstoffer gjennomfører 2. års studenter ved Bachelorstudiet i ernæring på Bjørknes Høyskole et blodsukkerforsøk. Målet med forsøket er å lære om hvordan ulike matvarer påvirker blodsukkerstigning i ulik grad. Det er studentene selv som er testobjekter og som står for studiedesign og gjennomføring. Denne artikkelen er basert på utdrag fra studentenes rapporter fra forsøket.

Accu-Chek Mobile - Boots

To ulike typer pålegg

I dette forsøket ville studentene teste om det er en forskjell i blodsukkerstigning etter et brødmåltid med to ulike typer pålegg. Et brødmåltid er i seg selv rikt på karbohydrater, og det var derfor interessant å undersøke om pålegget kunne utgjøre noen forskjell. Det kan det!brødskiv påleggBrødskive

26 studenter møtte fastende, men med en sporty innstiling til frokost på skolen. De ble fordelt på to grupper, hvorav gruppe 1 spiste brød med kokt skinke og avokado, mens gruppe 2 spiste brød med bringebærsyltetøy og banan. Begge måltidene hadde samme energiinnhold, men store ulikheter i sammensetning. Tabellen under oppsummerer næringsinnhold samt glykemisk belastning.

Gruppe 1: (n=13) Gruppe 2: (n=13)
Energi, kcal 375 378
Karbohydrat, g 53,6 87,6
Mono- og disakkarider, g 0,3 30,9
Protein, g 9 2,6
Fett, g 15,2 3,1
Fiber, g 7,4 6,6
Glykemisk belastning 36,3 53,4

Studentene brukte Accu-Chek Aviva måleapparater og Accu-Chek Safe T Pro engangsstikkere, og selv om mange kviet seg veldig for denne delen, var det også mange som ble positivt overrasket over hvor greit og smertefritt det var å måle blodglukosen med dette utstyret. Blodglukosen ble målt fastende, og deretter 15, 30, 45, 60, 90 og 120 minutter etter måltidet.

stikk
Forsøkets problemstilling ble formulert som følger:

Er det en forskjell i blodsukkerstigning mellom gruppene etter inntak av et brødmåltid med henholdsvis skinke & avokado og syltetøy & banan som pålegg?

Gjennomsnittsverdiene til begge gruppene ble utregnet og fremstilt grafisk:tabell

Statistisk test

Selv om man kan se en forskjell med det blotte øye, er det ikke gitt at denne forskjellen er stor nok til å være statistisk signifikant, noe som er et kriterium for at vitenskapelige resultater skal kunne underbygge en hypotese. Derfor gjorde studentene en såkalt t-test, en statistisk test som forteller oss sjansen for at det vi har observert kan skyldes tilfeldigheter. T-testen ga en p-verdi på 0.0043, noe som i dette tilfellet forteller oss at det er godt under 1 % sjanse for å få et slikt resultat dersom det ikke faktisk var forskjell mellom gruppene.

Studentene måtte også diskutere hva som er årsaken til forskjellen. De konkluderte med at selv om man har funnet en forskjell mellom gruppene, vet vi ikke om det skyldes større mengde karbohydrater i frokost nummer 2, eller om det fett- og proteinrike pålegget i gruppe 1 sørget for langsommere frigjøring av glukose i blodet, eller en kombinasjon.

studenter 2

Det var en lærerik og interessant dag for både studenter og veiledere ved Bjørknes Høyskole. Uansett hvilken fremtidig yrkeskarriere som venter våre ernæringsstudenter, vil dette være en nyttig erfaring å ta med seg: Selv tilsynelatende små endringer i kosten kan gjøre store utslag i blodsukkerstigning!

studenter

Marit Zinocker
Høyskolelektor
Bjørknes Høyskole

 

0/5 (0 Reviews)
Del: