Bryllupsforberedelser og diabetes
Jeg, som de fleste andre diabetikere, vet at stress kan påvirke blodsukkeret. Jeg har hørt at det både kan føre til at blodsukkeret går opp og ned, avhengig av person. Personlig har jeg ikke vært så flink til å utforske dette på meg selv. Med andre ord; jeg har ikke tidligere målt blodsukkeret mitt i bevisste stressituasjoner, så jeg vet ikke om blodsukkeret mitt går opp eller ned. Men det jeg vet er at bryllupsplanlegging er svært stressende, spesielt når forloveden min og jeg skal gifte oss 4 måneder etter det store spørsmålet ble stilt. I tillegg blir jeg ferdig med min nylig påbegynte (og stressende) praksis på dyrepleierstudiet 20 dager før bryllupet, så det er mye å tenke på på en gang! Og fra en ellers til vanlig stresset person kan dette bli litt mye.
Ikke stress!
Et godt tips jeg fikk fra en leser av Lev med diabetes var: ikke stress. Det er et kjempe bra tips som jeg prøver å ta til meg i denne hektiske perioden. Det er viktig at jeg bruker tiden flittig i stedet for å stresse med alt som må gjøres. Blodsukkermåling og insulinsetting går fort litt i glemmeboken når man har bryllupsplanlegging og praksis på gang. Det er så utrolig viktig å beholde vanene for håndtering av min diabetes, spesielt når jeg skal starte et liv med min kommende ektemann. Jeg synes det er så vanskelig å danne gode vaner, og lett å danne dårlige. Jeg liker å holde på med det som er morsomt, som for eksempel bryllupsplanlegging. Tiden går fort når man holder på med noe gøy, og plutselig har det gått mange timer siden sist insulindose. Jeg har den vanen med å spise, tenke at det går greit å vente til litt etter jeg har spist med å sette insulindose, og så fortsetter jeg med det jeg gjorde før jeg spiste. Hvor ble det av insulinen? Glemt. Sånn er det med meg, dessverre. Og det verste er at jeg vet det, men jeg endrer ikke på det før noe motiverer meg til det.
«Nå i påskeferien opplevde jeg å være veldig nær ved å besvime. Forloveden min Tor var heldigivis i nærheten, og jeg spurte han gjentatte ganger: «Hva er det jeg skal gjøre? Hva er det jeg skal gjøre?»
Ektemannen min må kunne hjelpe meg i nødsituasjoner
Et annet tips som jeg fikk fra en annen leser, var at ektemannen min burde kunne håndtere diabetesen min. Samtidig som følelsen av å ikke være selvstendig og «fri» er kjip, så er det utrolig viktig at han, på samme måte som meg selv, vet hva man skal gjøre i nødsituasjoner. Nå i påskeferien opplevde jeg å være veldig nær ved å besvime. Forloveden min Tor var heldigivis i nærheten, og jeg spurte han gjentatte ganger: «Hva er det jeg skal gjøre? Hva er det jeg skal gjøre?». Jeg har besvimt flere ganger tidligere, men akkurat når det begynte å svartne for meg og hørselen ble svak, så klarte jeg ikke å huske hva man egentlig skal gjøre ved/ før en besvimelse. Tor forholdt seg rolig, noe som stresset meg litt ekstra, men i ettertid sa han at han forberedte seg på å ringe ambulansen. Etterhvert kom jeg på at man skal legge seg ned med bena opp, og det gjorde jeg. Heldigvis besvimte jeg ikke. Jeg hadde aldri mistanke om at den nære besvimelsen kunne skyldes lavt blodsukker, ettersom jeg som regel kjenner igjen symptomene på dette ganske tidlig, men Tor tenkte at det kunne være det. Derfor hadde han hodet på rett sted ved å planlegge å tilkalle ambulansen, ettersom det er det man skal gjøre dersom man eksempelvis ikke har honning eller en glukagonsprøyte tilgjengelig. Tor vet altså hva han skal gjøre dersom jeg får for lavt blodsukker, men hva slags andre situasjoner bør han være forberedt på? Er det noe mer han burde kunne når han skal dele livet sitt med en diabetiker?
Vanskelig å feste pumpen på brudekjolen
I prosessen med bryllupsplanlegging og forberedelser er det en del dilemmaer som dukker opp i tillegg. Jeg ser på meg selv som en optimist i situasjoner hvor mange andre stresser, mens jeg selv er en pessimist i situasjoner hvor andre forholder seg rolige. Et dilemma som har dukket opp her i huset, er hva jeg skal gjøre med insulinpumpen min på den store dagen. Hvor på kroppen skal jeg hefte den? Akkurat denne problemstillingen hadde jeg vært veldig opptimistisk til, fram til jeg fikk brudekjolen i posten. Jeg kan jo ikke feste pumpen i BH-en, da det allerede er trangt nok der med tanke på at det er en stroppløs brudekjole. Skal jeg bruke penn i stedet for pumpe? Hvordan skal jeg i så fall sette insulin uten å måtte gå på do hver 4. time, noe som heller ikke er så enkelt med en lang brudekjole på slep. Det beste alternativet jeg har kommet fram til er å ha pumpen festet til trusa. Brudekjolen min er heldigivis ikke tettsittende i dette området, men det kommer i såfall an på underskjørtet. Og jeg tenker at det går an å øve seg på å trykke på de riktige knappene på pumpen mens en har kjolen utenpå, for å få satt riktig mengde insulin. Det er jo en egen knapp på pumpen som er til insulininnsetting, hvor dosen avhenger av antall tastetrykk. Så langt synes jeg at dette er det beste alternativet jeg har, men det er likevel ikke optimalt.
Får jeg sove dagen før bryllupet?
Et annet dilemma er søvn. Så langt går det bra, men jeg tenker mest på de siste 2-3 dagene før bryllupet. Kommer jeg til å klare å sove? Døgnrytmen påvirker jo blodsukkeret, og som om blodsukkerregulering ikke er en utfordring fra før, så vil det hvertfall bli det de siste dagene før bryllupet. Måten dette vil påvirke blodsukkeret på er ikke godt å si, og jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg kan forberede meg på dette heller. I mine øyne er diabeteshåndteringen en dag-for-dag prosess, og selv om karbohydratinntakets påvirkning på blodsukkeret skal være relativt forutsigbar, er ikke min dagsplan det. Da det allerede er så mye å tenke på dagene rett før bryllupet, vil lite søvn og ekstra stress gjøre det ekstra vanskelig å kontrollere blodsukkeret. Det skal vel ikke ha så mye å si at blodsukkeret er høyt i noen få dager, med tanke på helsen, men det kan ødelegge litt for dagsformen og gjøre de spesielle dagene mer slitsomme enn de trenger å være.
Ikke så lett å prioritere diabetesen
Nå er det i allefall to måneder til bryllupet. Forberedelsene er godt i gang, og diabetes blir liksom en sidejobb. Sånn skal det ikke være. Hvordan skal diabetes bli en førsteprioritet i en ellers veldig travel periode, med både praksis og bryllupsplanlegging på gang, samt en valp å ta hånd om? Jeg har lenge slitt med høyt blodsukker, og alt dette på toppen bedrer ikke situasjonen akkurat.
Gode råd og tips tas imot med takk!
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
