Diabetes og skitur – plankekjøring?
Vi nordmenn ryktes å være født med ski på beina. Og det samme må jo gjelde om man har diabetes? Selv om forutsetningene er ulike?
Jeg hadde et langt opphold i skigåingen da jeg fikk diabetes. Frykten for lavt blodsukker langt inne i skogen, var skremmende. Jeg var usikker på hvor mye jeg burde spise på forhånd, hvor mye insulin jeg skulle ta og hvor mye jeg kom til å forbrenne av kalorier i løpet av turen. Derfor satt jeg heller inne på hytta når de andre gikk på tur! Koselig det altså, men hvorfor skulle diabetesen hindre meg i å gå på tur sammen med de andre?
Prøve og feile
Jeg startet med å gå små turer i Østmarka der jeg bor. Turer på 20 til 30 minutter. I forkant passet jeg på å ligge høyt i blodsukker slik at faren for lavt var mindre. Jeg hadde med meg «nødproviant» i form av sjokolade. Etter turen (jeg gikk ikke raskt) målte jeg blodsukkeret for å se hvor mye det hadde dalt. Under skigåing forbrenner jeg ganske mye fant jeg ut. Hele kroppen brukes, og tar du litt i og går raskt, kan blodsukkeret falle ganske raskt. Derfor fant jeg ut at det var lurt å ha med mer enn en sjokolade dersom jeg skulle ut på lengre turer.
Utstyr
Jeg kjøpte meg en slags utvidet rumpetaske som rommet både drikke, skismøring, måleutstyr og litt mat. Jeg liker ikke å gå med sekk og denne var perfekt i forhold til at jeg knapt kjente at den var der. Men det viktigste var tryggheten den representerte og jeg turte å gå lengre turer. Jeg prøvde meg på lengre økter både i Østmarka og på hytta.
Fortsatt er det viktig å måle blodsukkeret før tur, og tenke over hvor langt jeg skal gå og hva jeg eventuelt skal spise på turen. Skigåing forbrenner masse kalorier og jeg trenger både mindre insulin og mer mat for å holde meg unna lavt blodsukker. Det er litt flere forberedelser å gå på ski i forhold til diabetesen, men jeg synes det er vel verdt det både på treningsturer og turer sammen med familien.
En smell
Selv om jeg nå vet hvilke forberedelser jeg må gjøre før en skitur, betyr ikke det at jeg ikke feiler. Senest i vinterferien gikk jeg på en smell. Utenfor hytta er det ei løype på ca. 3 kilometer som jeg pleier å ta treningsturer i. I vinterferien hadde jeg lyst til å trene før frokost slik at jeg hadde hele dagen sammen med familien. Jeg stod derfor opp tidlig og spiste en Skyr før jeg la ut på tur. Jeg tenkte det ville holde, og droppet å måle blodsukkeret. Jeg tok heller ikke med meg mobilen. Smart…
Første runden gikk fint og det var herlig å gå i løypene uten å møte på en sjel. På andre runden kjente jeg kjapt at kroppen ikke fungerte som den skulle. Jeg skjønte etter hvert at blodsukkeret var lavt. Jeg hadde ikke med noe å spise, mobilen lå i hytta og det var ingen andre i løypa jeg kunne spørre om hjelp. Jeg kjente panikken tok meg selv om jeg kun var to kilometer fra hytta. Det er en del bakker på dette strekket og jeg så for meg to løsninger: sette meg ned til det kom noen forbi, gå sakte tilbake til hytta og satse på at jeg kom meg hjem. Siden klokka bare var litt over ni og det var liten sannsynlighet for at det ville komme noe, bestemte jeg meg for å gå. Jeg gikk supersakte og tok av meg skia i de bratteste bakkene. Og jeg kom meg tilbake til hytta! Jeg målte blodsukkeret og det var på 2,2.
Note to my self
Selv om du er ekspert på egen sykdom, kan du feile. Det gjorde jeg den morgningen, og ble en erfaring rikere. Resten av ferien hadde jeg alltid med meg mobilen og sjokolade på innerlomma. Jeg hadde mange fine turer både alene og med barna. En dårlig opplevelse kan sette meg ut en stund, og jeg gir meg selv lov til å være sint og lei meg fordi jeg alltid må planlegge og forberede meg godt bare jeg skal ut på en liten treningstur i skogen. Men gi meg et par timer med en kaffekopp foran peisen, så er jeg klar igjen!
Nå gleder jeg meg til fine skiturer og late dager på fjellet! God påske!
For flere fjellvettregler klikk her eller på bildet under.
Foto: Diabeteshealth.com
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
