Hva skjer når du får vite at barnet ditt har diabetes?

Hva skjer når du får vite at barnet ditt har diabetes?

Kristian Aune-Jensen
Er Markedssjef i Roche Diabetes Care, og har jobbet med diabetes siden 1998.
Publisert første gang: 25.09.13 | Sist redigert: 19.08.21
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Vi har over en lengre periode fulgt våre flinke ungdomsbloggere og fått høre hvordan de lever med sin diabetes. Dette er historier de fleste kan kjenne seg igjen i, så vi kommer til å fortsette å dele personlige historier fra mennesker i ulike livssituasjoner. Mange av artiklene handler om hvordan du kan leve bedre med diabetes, men hva med de som lever med diabetes i familien?

Hvert år får rundt 300 barn under 15 år type 1 diabetes. Dette påvirker naturlignok også familien og de rundt. Mange kan oppleve frustrasjon, sinne og depresjon i perioden etter at barnet har fått konstatert diabetes. Noen kan også føle at de står alene, det ønsker vi å vise at ikke er tilfellet.

Annonse

På mandag spurte vi om det var noen foreldre til barn med diabetes som kunne tenke seg å dele sin historie med oss. En av de som tok kontakt var Bente Hamari. Hun bor i Alta og har to gutter, Børge på snart 12 år og Aksel på 10. De er som brødre flest, forskjellen er at Børge har Diabetes.

Bente opplever at noe er galt

Allerede fra Børge var baby opplevde Bente at noe var galt. Bleien var gjennomvåt etter bare 1 time og den vesle gutten hadde ikke noe energi. Situasjonen forverret seg, så Bente tok med sønnen til lege. Hun opplevde først å bli avvist, men ga seg ikke. Når Bente til slutt kom til legen fortalte hun at de fryktet at det var diabetes. Legen målte derfor Børges blodsukker. Det var ingen tvil, Børge hadde diabetes. Blodsukkeret var på det tidspunktet hos faktisk så høyt at det var fare for at lille Børge skulle falle i koma, han måtte derfor få insulin intravenøst.

Den lille familien ble sendt til sykehuset, som lå to timers kjøretur fra legen. Legene på sykehuset hadde ikke behandlet et barn med diabetes tidligere, så usikkerheten var stor. Til alt hell var den svenske sykepleieren Rigmor der. Hun hadde en helt annen kunnskap enn legene og klarte å lede de inn på riktig spor.

Perioden etter at Børge hadde fått konstatert diabetes var tøff for den lille familen. Bente ventet barn nummer to og hadde i utgangspunktet nok å tenke på. Nå måtte hun i tillegg innarbeide rutiner for testing av blodsukker, insulindosering, kosthold og alt som hører med. Informasjonen fra legene var begrenset, så Bente måtte lære det meste selv. Heldigvis hadde hun Rigmor å støtte seg til. Hun ga gode råd og talte også Børges sak ovenfor legene.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Måtte opp flere ganger om natten

Det første året ble Børge satt på langtidsinsulin via sprøyte. Dette fungerte derimot ikke som det skulle. I starten fikk han for store doser som førte til at blodsukkeret om morgenen ble alt for lavt. Når dosene ble nedjustert litt ble blodsukkeret alt for høyt. Bente måtte stå opp flere ganger om natten å gi Børge hurtigvirkende insulin. Denne situasjonen kunne ikke fortsette, så når Børge var 2,5 år ble det bestemt at han skulle begynne med pumpe. En av legene var skeptisk til dette og mente Børge bare kom til å bruke pumpen som et leketøy. Dette var ikke sykepleier Rigmor enig i, så hun argumenterte sterkt for at Børge skulle få pumpe. Slik ble det også.

Annonse

LES OGSÅ: Minner fra en barndom med diabetes

Børge begynner i barnehagen og etter hvert på skolen

De første årene var utvilsomt tøffe, utviklingen gikk sent og familien møtte en del motstand på veien. Når Børge skulle begynne i barnehagen så de fort at det var behov for en ekstra person som kunne følge opp Børge som kunne sørge for å teste blodsukkeret og holde oversikt over insulindoseringer med mer. Dette hadde de i utgangspunktet ikke folk til, så mye av jobben ble lagt på Bentes skuldre.

Etter en periode ble hun derimot så frustrert at hun ringte til en politiker i Alta og forklarte situasjonen. En time etterpå hadde barnehagen fått den assistenten Børge trengte. Bentes handlekraft og mot ble igjen avgjørende.

Når Børge skulle begynne på barneskolen måtte Bente igjen sørge for at det ble innarbeidet rutiner. Det skulle vise seg å ta tid. Helt fra han gikk i barnehagen til fjerdeklasse på barneskolen fikk Bente telefon fem ganger om dagen med spørsmål om målinger og doseringer.

LES OGSÅ: Slutt å skremme barn med at de får «sukkersyke»

Børge vokser til

Som dere skjønner var de første årene av Børges liv en stor belastning for Bente og familien, men de holdt hele tiden motet oppe. I dag er Børge snart 12 år og går i syvende klasse. Selvsagt er det fortsatt tøffe dager, men Børges diabetes står ikke i veien for et aktivt liv. Han trives i svømmebassenget, spiller fotball om sommeren og står på ski om vinteren. Han er sammen med venner og fungerer godt i sosiale sammenhenger. Nå venter det nye spennende tider. Til neste år står ungdomsskolen tur, ungdomslivet begynner for fullt.

Vi har ikke skrevet noe om hans bror Aksel, men han er også verdt å nevne. Børges diabetes tok mye plass, så Aksel fort ble en selvstendig liten gutt. Han har lært seg å ta ansvar og lært seg å passe på broen sin, særlig når han får føling.

Avslutningsvis i intervjuet spurte vi Bente om hun hadde noen oppfordring til andre i hennes situasjon: Ikke gi opp, det vil bli bedre. Det er også viktig å være åpen om situasjonen, avslutter Bente.

Vi i Lev med diabetes-redaksjonen må si oss dypt imponert over hvordan Bente har stilt opp for sønnen sin. Hun har valgt å jobbe mindre for å være tilstede i hverdagen og hun har stått på for at Børge skal få et godt liv selv om han har diabetes.

LES OGSÅ: Barn som pårørende

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: