Det høye blodsukkeret tuller med tankene mine
Det finnes mange symptomer på både høyt og lavt blodsukker, og vi alle opplever dem med ulikt trykk. Noen kjenner det svært godt på kroppen, mens andre ikke får de samme sterke fysiske reaksjonene. Uansett finnes det mange skjulte og litt overraskende tegn på for høyt eller lavt blodsukker. Jeg har selv fått erfare hvordan det høye blodsukkeret tuller med tankene mine.
Det er 14 år siden jeg fikk påvist diabetes, og bare noen måneder senere begynte jeg å utvikle spiseforstyrrelser som med årene har vært svært alvorlige. Det hele begynte med et enormt kontrollbehov – noe som nok er vanlig blant oss type-1 diabetikere ettersom man brått blir nødt til å ta full kommando over insulinmengde ut fra matinntak. Er man i en sårbar alder, som jeg var, er det veldig lett at det kan bli en besettelse om man ikke blir fanget opp og har et godt og støttende team rundt seg.
Spiseforstyrrelser og kroppsfokus
Jeg har alltid vært svært åpen om mine utfordringer rundt kropp, mat og trening. Disse utfordringene har variert i alvorlighetsgrad, men jeg har liksom aldri klart å bli kvitt dem eller finne en håndterlig måte å leve med dem. Det er en daglig kamp, og i perioder holder hodet mitt på å ta livet av meg med irrasjonelle tanker. Særlig merker jeg at de tullete, irrasjonelle og mørke tankene blir kraftig forsterket når blodsukkeret mitt er for høyt. Drivkraften i mine forstyrrelser rundt mat og trening har i hovedsak dreiet seg om egen kropp. Et overdrevent kroppsfokus som går utover all livskvalitet. Et fokus hvor hver minste lille detalj skal granskes og analyseres fra dag til dag.
Irrasjonelt syn på egen kropp
Først og fremst har jeg med mine snart 31 år erfart at dette fokuset kun foregår i mitt eget hode. Det er ingen andre som bryr seg, men likevel klarer jeg ikke å overstyre demonene. Ekstra vanskelig er det når blodsukkeret blir høyt. Jeg vet ikke hva som utløser det, men det er tydelig at det er noe i hjernen min som slutter å fungere. Jeg blir enda mer selvkritisk til vanlig, begynner med hatefulle tanker om meg selv og tenker og snakker utrolig stygt om meg selv når jeg ser meg i speilet.
Av og til har det kanskje en sammenheng. At det høye blodsukkeret påvirker utseendet bittelitt. Bare i den grad at det kun er jeg som legger merke til det, men likevel nok til å kunne ødelegge en hel dag. Med det mener jeg at jeg opplever at kroppen min samler opp mer væske i muskulaturen som får meg til å føle meg “dvask”. Når man i tillegg er relativt slank og overdrevent opptatt av lav fettprosent, synlige blodårer og definerte muskler, er det veldig lett å henge seg opp i disse små variasjonene selv. Jo høyere blodsukker, desto mer tullete tanker. Det skal ofte ikke mer til enn litt insulin og et blodsukker tilbake på rett kjøl før jeg er noe mer “meg selv” igjen, men det er likevel veldig plagsomt.
Jeg har et evig jag etter noe uoppnåelig i hodet. Et jag jeg skulle ønske jeg ble kvitt, men som jeg sliter med å styre. Det er vanskelig å kontrollere tankene sine. I alle fall når det er noe fysiologisk (som diabetes) som gjør at tankene blir irrasjonelle og destruktive. Diabetesen er jo der hele tiden. Med sine høye og lave blodsukkerverdier. Jeg skulle ønske jeg klarte å styre og håndtere de tullete tankene. For det er jo slik at tanker styrer følelser, og følelser styrer handlinger.
Alt starter i hodet.
LES OGSÅ: Er det vanskelig å måle deg hvor og når som helst med blodsukkerapparatet ditt?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
