Valget 2017 – Dette betyr valget for deg!
Norge har som mål å være et foregangsland innen forebygging og behandling av diabetes. Vi har spurt de største partiene om hva de vil gjøre for å bedre hverdagen til de som har diabetes og alle som står i fare for å få det!
-
Diagnostisering
Ved diabetes type 2 er symptomene ofte vage, og mange har derfor sykdommen i flere år uten å være klar over det. Når diagnosen først stilles, kan begynnende irreversible senkomplikasjoner allerede være utviklet. I dag finnes det nærmere 200 000 nordmenn som lever med diabetes uten å være klar over det.
Hva vil ditt parti gjøre for å styrke diagnostiseringen av disse?
Høyre:
«Må bruke mer ressurser.»
Vi er i ferd med å ferdigstille en diabetesplan der dette vil være en viktig del. Informasjonsarbeid om diabetes er viktig, samtidig som at man i primærhelsetjenesten må bruke mer ressurser på både forebygging og måling av høyt blodsukker. Primærhelse- og folkehelsemeldingen peker på en rekke tiltak for å oppnå dette, som vi er i ferd med å gjennomføre.
Arbeiderpartiet:
«Gratis fastlege for alle under 18 år.»
Nok og tilgjengelige fastleger over hele landet vil være et viktig ledd både i å forebygge og avdekke flere diabetestilfeller, samt behandling av komplikasjoner. I dag er det for få fastleger og for lang ventetid i mange kommuner. For å forebygge og avdekke diabetes, må fastlegene også bruke laget rundt seg, med blant annet sykepleiere og fysioterapeuter. Bruk av optikere kan også øke tilgjengeligheten og avlaste spesialisthelsetjenesten. Arbeiderpartiet vil ha gratis fastlege for alle under 18 år. I tillegg ønsker vi en egen strategi for innvandrerhelse, der forebygging og diagnostisering av diabetes må spille en viktig rolle.
Venstre:
«Masseundersøkelser i 1. linjetjenesten.»
På dette feltet vil Venstre mye. Vi vil iverksette et større forsøk hvor sykepleiere og optikere får prøve ut systematisk screening for diabetes retinopati. Vi vil også innhente nasjonale data om forekomst av alvorlig synssvekkelse eller blindhet på grunn av sykdommen, slik at vi får synliggjort de store helsegevinstene og samfunnsbesparelsene ved å forebygge. Med dagens teknologi blir det enklere og billigere å oppdage sykdom tidlig. Diabetes type 2 er en sykdom som i mange tilfeller kan forebygges i førstelinjetjenesten. Det er erfaringer fra andre land som viser at det er forsvarlig å la en optiker følge opp diabetespasienter ved at det settes krav til kompetanse og sertifisering. Vi mener det haster med å få på plass slike masseundersøkelser i 1. linjetjenesten. Med god kommunikasjon mellom fastlege og optiker og videre til spesialist ved behov, så kan vi få til en effektiv og rimelig øyescreening.
KrF:
«Flere fastleger med god kunnskap om diabetes.»
For å nevne ett viktig element: Fastlegene har en viktig rolle når det gjelder å identifisere personer med høy risiko og tidlig tegn på sykdom, slik at disse kan tilbys forebyggende tiltak, utredning og riktig behandling tidligst mulig. Basert på blant annet alder, vekt, midjemål, røykevaner osv., og selvfølgelig også når fastlegen ser symptomer, kan en ved hjelp av enkle tester klare å stille diagnosen diabetes tidlig.
Vi trenger flere fastleger og fastleger som har tid til å se den enkelte pasient, som har god kunnskap om diabetes, og som har diabetes type 2 langt framme i pannebrasken i møte med pasientene.
I tillegg er det selvsagt viktig med informasjonsarbeid om symptomer på diabetes, rettet mot befolkningen, og gjerne i samarbeid med Diabetesforbundet.
Vi utfordrer helseministeren på akkurat dette her.
Fremskrittspartiet:
"Informasjonskampanjer, nye metoder og hjelpemidler og fastleger"
Vi vet at diabetes type 2 som oftest debuterer i voksen alder og er forbundet med bl.a. fysisk inaktivitet og overvekt. Vi vet også at tobakksbruk har betydning for utviklingen av sykdommen/utsiktene til bedring (prognosen). Forekomsten av diabetes type 2 er økende, særlig blant unge voksne og blant innvandrerkvinner.
Tidlig diagnostisering er viktig, derfor mener vi at det fortsatt vil være viktig med jevnlige informasjonskampanjer samt at fastlegene fortsetter sin oppfølging av pasienter i risikosonen. Vi er også positiv til ny vitenskap, nye metoder og hjelpemidler som kan gjøre diagnostiseringen enklere.
Samtidig følger vi også Dagens NCD-strategi 2013-2017 som angir klare mål og tiltak for hvordan helse- og omsorgstjenesten kan drive forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av kroniske livsstilssykdommer.
-
Begrense utviklingen
I 2012, ifølge daværende strategidirektør i Helsedirektoratet, Tore Julsrud Berg, kostet diabetes det norske samfunnet 10 milliarder kroner, noe som utgjør 6,8 prosent av Norges samlede helsebudsjett dette året. Dette er utgifter knyttet til forebygging, diagnostisering og behandling av diabetes, men ikke minst er det store kostnader knyttet til alvorlige senkomplikasjoner som blindhet, amputasjoner, hjerneslag, nyresvikt, nerveskader og hjertesvikt.
Hvilke tiltak vil ditt parti iverksette for å begrense utviklingen av alvorlige senkomplikasjoner som diabetes ofte fører til?
Høyre:
«God forebygging og god regulering av diabetes.»
Å hindre senkomplikasjoner handler om god forebygging og god regulering av diabetes. Herunder selvsagt god måling av blodsukker og riktig dosering av insulin og andre legemidler.
Arbeiderpartiet:
«Forebygging og behandling av kroniske sår.»
Arbeiderpartiet har foreslått bedre forebygging og behandling av kroniske sår. Man regner med at 8–15 prosent av alle diabetikere utvikler sår, og alle personer med diabetes har dårlig sårtilheling. Innen 15–20 år forventes det en dobling av antall personer med diabetes. Ifølge Diabetesforbundet er det 500 unødvendige amputasjoner i året. Det arbeides nå med Nasjonal retningslinje for diabetes, og Arbeiderpartiet ønsker at forebygging og sårbehandling bør være en sentral del av den. Vi venter fremdeles på at regjeringen skal legge frem en diabetesplan, som Stortinget vedtok i 2015.
KrF:
«Økt kompetanse blant fastleger og i kommunehelsetjenesten.»
Senkomplikasjoner av diabetes fører til mange personlige tragedier, og det krever økonomiske ressurser av oss. Det er åpenbart viktig med diagnostisering, enten det er fastlegen, sykepleieren på sykehuset, helsefagarbeideren på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten, som møter den enkelte og som må ha den nødvendige kunnskapen for å avdekke og diagnostisere i tide, slik at komplikasjoner ikke oppstår på grunn av sen diagnose. Økt kompetanse blant fastleger og i kommunehelsetjenesten generelt er et viktig moment her. Det er også viktig med kunnskap og god informasjon for pasienten selv og de pårørende rundt.
Venstre:
«Satse mer på forebygging og tidlig innsats.»
Venstre har allerede sørget for at det er startet et arbeid med en diabetesplan. Venstre har forhandlet inn 2 millioner kroner til planarbeidet og vil arbeide for at planen tilføres både ressurser og suppleres med flere tiltak. Tiltakene i planen må være konkrete og gjennomførbare.
Det aller viktigste vi kan gjøre er å forebygge gjennom tidlig innsats. Helsevaner påvirker hvilke sykdommer man får, vi vil derfor satse på fysisk aktivitet og kosthold allerede fra barnehagealder. Venstre vil at kommunene skal satse mer på forebygging og tidlig innsats, og Venstre er det eneste partiet på Stortinget som rakrygget tør si at vi vil begrense veksten i sykehusene og lokalisere ressursene til kommunen. Hvis vi mener noe med at vi skal forebygge mer fremfor å behandle, så må vi ha en modig omprioritering av ressursene.
Fremskrittspartiet:
"NDC-strategien og screening av synet"
Vi følger Dagens NCD-strategi 2013-2017 som angir klare mål og tiltak for hvordan helse- og omsorgstjenesten kan drive forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av kroniske livsstilssykdommer.
Se forøvrig også spm.1. I tillegg ønsker vi å innføre en form for screening av synet for personer med diabetes.
-
Tilrettelegge
Hele 98 prosent av diabetesbehandlingen er egenbehandling. God blodsukkerkontroll er viktig for å begrense senkomplikasjoner. Det skjer mye innenfor utvikling av nytt brukerutstyr og teknologi til personer med diabetes. Det er positivt og kan bidra til økt livskvalitet og bedre helse for personer med diabetes.
Hva vil ditt parti gjøre for å tilrettelegge for utvikling og bruk av innovative produkter for personer med diabetes?
Høyre:
«Må sørge for rask innføring av nye metoder.»
Norge er allerede helt i front og er eksempelvis på topp i bruken av insulinpumper. Det skal vi fortsatt være og vi må sørge for rask innføring av nye metoder i samspill med leverandørene.
Arbeiderpartiet:
«Øke bruken av mobilhelse.»
Arbeiderpartiet har etterlyst fra regjeringen at glukosemålere må kunne tas i bruk. Vi har satt av penger til at sykehusene kan ta i bruk nye metoder og nytt utstyr.
Arbeiderpartiet vil dessuten øke bruken av mobilhelse, noe som vil gi enklere og bedre oppfølging for kronikere. Da vil legens oppfølging av blodsukkermålinger blant annet kunne skje hjemmefra.
Venstre:
«Utålmodige i å ta i bruk ny teknologi.»
Venstre er som vanlig i front og er utålmodige i å ta i bruk ny teknologi, enten det er selvtester eller oppfølging på avstand mm. (mobilhelse). For å ta ett eksempel så tok Venstre dette nylig opp med helseministeren, der vi forsøkte å få til at barn i grunnskolen med diabetes 1, allerede nå ved skolestart skulle sikres refusjon for stikkefri blodsukkermåler. Vi vil også fase inn andre pasientgrupper det kommende året.
KrF:
«Ny teknologi og nytt utstyr gir økt livskvalitet.»
Her er brukermedvirkning og godt samarbeid med bl.a. Diabetesforbundet viktig. All fremtidig teknologi og tjenester som bruker teknologi må være tilpasset brukerne, og det må være et mål å designe en så brukervennlig teknologi som mulig. Det er også avgjørende å arbeide for at spørsmål rundt metodevurderinger, finansieringsansvar og formaliteter ikke skaper forsinkelser og hindringer. Ny teknologi og nytt utstyr gir økt livskvalitet, og det kan være både samfunnsøkonomisk og helsefaglig fornuftig, ettersom det blant annet kan hindre krevende komplikasjoner.
Fremskrittspartiet:
"Økt forskning og innovasjon"
Vi ønsker å gjøre livet lettere for personer med kroniske lidelser som diabetes gjennom økt forskning og innovasjon. Blant annet har vi i disse dager økt presset på Beslutningsforum for å godkjenne ny teknologi på området.
-
Foregangsland?
Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjon (NCD strategien) og har som overordnet mål å redusere for tidlig død som følge av diabetes med 25 prosent innen 2025.
Hva vil ditt parti gjøre for at Norge kan bli et foregangsland på diabetesområdet?
Høyre:
«Viktigst er oppfølging av primær- og folkehelsemeldingen.»
Norge er et foregangsland på diabetesområdet. Det skal vi fortsatt være. Viktigst er oppfølging av primær- og folkehelsemeldingen samt NCD-strategien. Ferdigstillelsen og gjennomføringen av diabetesplanen blir nok en viktig brikke for å sørge for en god diabetesomsorg i Norge.
Arbeiderpartiet:
«Mer handlekraftig folkehelsepolitikk.»
Arbeiderpartiet er bekymret over at antallet med diabetes øker. Heldigvis kan diabetes type 2 forebygges. Det vil vi gjøre gjennom en mye mer handlekraftig folkehelsepolitikk med blant annet én times fysisk aktivitet i skolen hver dag, et enkelt skolemåltid og gjeninnføring av skolefrukt. Vi vil fornye og forsterke NCD-strategien for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av de fire ikke-smittsomme folkesykdommene hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Strategien ble lagt frem av daværende helseminister Jonas Gahr Støre. Vi er skuffet over at Høyre- og FrP-regjeringen har prioritert folkehelse lavt i denne perioden og ønsker en ny og sterkere folkehelsesatsing.
KrF:
«Bedre å forebygge enn å behandle.»
For det første må vi bli flinkere til å arbeide forebyggende i stedet for å reparere. Tanken om at det er bedre å forebygge enn å behandle, må gjenspeiles i prioriteringer og fokus, kontinuerlig og i alle sektorer og alle ledd.
For øvrig har KrF to andre viktige stikkord her: Folkehelse og fokus på barn og unge.
KrF mener det er nødvendig med en nasjonal mobilisering for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Det er behov for en tverrsektoriell opptrappingsplan med iverksetting av konkrete tiltak som gjør det lettere for folk å gjøre de riktige valgene, og som gjør det lettere å være mer fysisk aktive i hverdagen. Vi vil ha sterkere fokus på forebygging og livsstilsendring i helsetjenesten, vi vil ha en time fysisk aktivitet i skolen hver dag, satse mer på svømmeopplæring i skolen, og bygge og rehabilitere flere svømmehaller, vi vil bygge flere gang- og sykkelveier, og øke satsingen på friluftslivstiltak, friluftsområder og skjærgårdsparker, og vi vil gjøre de sunne valgene enklere ved å bruke skatte- og avgiftssystemet mer aktiv til å nå helsepolitiske målsetninger. Dette kan gjøres ved å øke avgiftene på tobakk, alkohol, sukker- og fettholdige varer, og redusere avgiftene på sunne alternativer som frukt og grønnsaker.
Forebyggende og helsefremmende tiltak må rette seg mot personer i alle aldersgrupper, men innsatsen overfor barn må prioriteres. Vi vet at vaner setter seg tidlig og at oppveksten vår preger oss hele livet.
KrF ønsker en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale helseforskjeller. KrF mener at folkehelseloven må følges av en økonomisk satsing. Det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet bør skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner.
Venstre:
«Ta i bruk diabetesplanen og iverksette tiltakene.»
Det kan vi nettopp gjøre ved å ha en fremoverlent politikk, noe som vil bety at vi aktivt tar i bruk diabetesplanen og iverksetter tiltakene med de nødvendige ressursene. Det er ikke et spørsmål om vi har råd, men om vi har råd til å la det være.
Fremskrittspartiet:
"Diabetesplan, nasjonale retningslinjer og brukermedvirkning"
Fremskrittspartiet mener at det er viktig at vi lærer oss mer om forebygging og behandling av diabetes og har vært pådrivere for utarbeidelse av en diabetesplan. I forbindelse med behandling av Meld. St. 26 om fremtidens primærhelsetjeneste gav Stortinget regjeringen oppdrag om å lage nettopp en slik.
I tillegg har Helsedirektoratet nylig oppdatert nasjonal retningslinje for diabetes med innspill fra brukere, organisasjoner og fagfolk. Hovedfokus i retningslinjen er 1) tidlig diagnose og 2) forebygging av komplikasjoner hos personer som allerede har diabetes.
Fremskrittspartiet er også opptatt av brukermedvirkning og er glad for at Diabetesforbundet er og blir en viktig medspiller i arbeidet som nå skal utføres.
SV:
SV hadde ikke tid til å gå inn på de ulike spørsmålene, men svarte mer generelt ved å henvise til arbeidsprogrammet, som omhandler forebygging.
«Forebygging og folkehelsearbeid.»
I dag er helsevesenet opptatt med å behandle pasienter for ulike fysiske og psykiske sykdommer. Dette må i større grad kombineres med forebyggende helsearbeid. Likevel har utviklingen gått i gal retning når regjeringen har kuttet i Folkehelseinstituttets og Helsedirektoratets arbeid.
SV vil:
- Prioritere forebyggende arbeid som vil bidra til å redusere utviklingen av sykdom. Dette må skje ved en systematisk satsing for å bedre helsetilstanden til ulike grupper i befolkningen, fra barn til eldre.
- Øke kunnskapen om forebyggende arbeid. Sørge for at Folkehelseinstituttet,
Helsedirektoratet og andre relevante institusjoner får tilstrekkelige og forutsigbare rammer for å belyse årsakene til sykdom og om tiltak som er forebyggende.
SP har ikke hatt tid til å komme med innspill til oss før valget.
Litt klokere? Vi håper dette hjalp deg litt på veien i forhold til hva høstens valg vil bety for deg som har diabetes. Hva mener DU er det viktigste for politikere å ta tak i i forhold til diagnostisering, forebygging og behandling av diabetes?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.