Å ta vare på noen med diabetes type 1
De fleste med diabetes type 1 er vant til å ta vare på seg selv og blodsukkeret sitt. Det føles som regel komfortabelt og rutinepreget. Å ta vare på noen andre med diabetes er litt annerledes. Man skal liksom passe på blodsukkeret til et annet menneske, og gjør man feil, kan det få fatale konsekvenser.
Jeg har hatt diabetes type 1 i snart tre år, og føler ikke at det er stressende eller skummelt å skulle passe på blodsukkeret. Ikke misforstå meg, det er slitsomt, litt stress og mye jobb, men jeg er ikke redd for å gjøre feil eller lignende. Jeg har tidligere hatt en jobb som gjorde at jeg plutselig fikk ansvar for andre unge med diabetes. Å plutselig ha ansvaret for noen andre sitt blodsukker kan oppleves skummelt og overveldende. Her er et tips jeg tok med meg videre til videre:
Å passe på en annen persons blodsukker er ikke som å passe på sitt eget. Som regel kjenner man selv hodepinen eller andre symptomer komme luskende lenge før insulinpumpen maser om at blodsukkeret er lavt. Plutselig eksisterer ikke disse symptomene, for det er jo noen andre som kjenner dem. Man har bare tall på en skjerm å ta utgangspunkt i.
LES OGSÅ: Nødplan for diabetespårørende
Å dosere rett mengde insulin til måltid handler om mer enn bare antall karbohydrater. Skal man være svært aktiv, setter man gjerne litt mindre for å unngå lavt blodsukker. Har man feber, doserer man kanskje litt mer. Slike vurderinger lærer man seg å ta, kanskje uten å tenke over det i det hele tatt. Når man skal dosere insulin for noen andre, har man ikke den “bakgrunnsinformasjonen” fra før av. Man har ikke selv tenkt, “hva skal jeg gjøre de neste timene mon tro?”.
Kommunikasjon er kjempeviktig
Begge disse scenarioene viser det jeg ønsker å komme frem til, nemlig at kommunikasjon er viktig. Selv om du passer på blodsukkeret, er det ikke insulinpumpa som skal vies mest oppmerksomhet, men mennesket som bærer den! Snakk med personen du passer på. Hjelp dem å reflektere sammen med deg. Lag gode rutiner sammen. Slik er dere alltid på bølgelengde. Dere kan for eksempel bli enige om å alltid si fra om man kjenner symptomer som ligner på lavt blodsukker. Å ta vare på noen andre med diabetes er skummelt i starten, men så løsner det litt. Det er et stort ansvar, men man lærer utrolig mye av det. Husk at oppmerksomheten din skal rettes mot mennesket du hjelper, ikke bare på insulinpumpa og statistikken den viser deg.
LES OGSÅ: Dette bør du kunne om behandling av insulinsjokk
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.