Lisa sluttet å spise karbohydrater da hun fikk diabetes
Da Lisa Salberg Amundsen (28) fikk diabetes på ungdomsskolen, vokste det frem en frykt for karbohydrater i henne. Det fikk flere konsekvenser hun ikke hadde sett for seg.
– Jeg hadde hørt at folk med diabetes hadde lettere for å legge på seg, og at insulin var et veksthormon. Derfor tenkte jeg at jeg i hvert fall måtte unngå karbohydrater, forteller Lisa i dag. Målet var å regulere diabetesen mest mulig ved hjelp av kosthold, slik at hun skulle slippe å ta for mye insulin.
Begynte på streng lavkarbo
Med beskjed fra sykehuset om at hun måtte velge grovere produkter og passe på hvilke typer karbohydrater hun spiste, tok Lisa det hakket lengre. I begynnelsen av 20-årene startet hun med streng lchf (low carb, high fat), men de gode resultatene lot vente på seg.
– Det veldig strenge kostholdet gav meg hverken bedre kontroll på diabetesen eller vekta. Dessuten var det veldig slitsomt å hele tiden passe på hva jeg spiste.
Den unge jenta som alltid hadde vært sunn, frisk og slank begynte etter hvert å legge på seg. I tillegg fikk hun høyt kolesterol, noe som var uventet både for henne og helsepersonell.
Fikk råd av ernæringsfysiolog
– Jeg hadde fått for meg at jeg kunne spise så mye fett jeg bare ville uten å legge på meg. Så lenge jeg holdt meg unna karbohydrater, tenkte jeg at jeg kunne hive innpå med både nøtter, ost og andre fete meieriprodukter.
Da både vekt og kolesterol ble høyere, fikk Lisa tilbud om hjelp fra ernæringsfysiolog.
– Hun tipset meg om å spise magrere produkter, og innføre både frukt og yoghurt i kostholdet mitt.
Dette ville hun imidlertid ikke ta til seg.
– Jeg tenkte at dette kan jo ikke stemme, jeg var absolutt ikke innstilt på å gjøre de endringene, sier Lisa og humrer. I dag har hun nemlig sagt farvel til lchf.
LES OGSÅ: Diabetes og mat – en vanskelig balansegang!
Lagt lavkarbo på hylla
Litt etter litt gjeninnførte Lisa karbohydrater i kosten. Samtidig byttet hun ut de fete meieriproduktene med magrere varianter. Sommeren 2022 la hun lavkarbo på hylla. Til hennes overraskelse var det først da at vekta virkelig begynte å gå nedover.
– Nå spiser jeg omtrent hva jeg vil. Det er utrolig befriende! Frukt og rotgrønnsaker hadde jeg ikke spist på mange år, og kostholdet bestod i stor grad av det samme. Nå tør jeg spise mer variert, og trives veldig godt med det, forteller hun.
Diabetesen har heller ikke vært vanskeligere å kontrollere etter at Lisa begynte å spise karbohydrater. Snarere tvert i mot.
– Jeg har sensor på armen og bruker insulinpenn. Da har jeg full kontroll!
Tryggere på seg selv og diabetesen
Lisa forteller at hun tidligere synes det var flaut å ha diabetes. Derfor fikk hun ikke sensor før for noen år siden. Hun var nemlig redd for at noen skulle se den, og dermed oppdage at hun hadde diabetes.
– Jeg vet egentlig ikke hvorfor det var sånn. Men jeg visste ikke om så mange andre som hadde diabetes. Nå ser jeg ofte folk med sensor og pumpe, og tenker ikke lenger like mye over det. Jeg har fått bedre selvtillit både i forhold til egen kropp og det å ha diabetes.
Selv om Lisa nå har funnet et kosthold som fungerer for henne, opplever hun stadig at andre kommenterer hva hun spiser.
LES OGSÅ: Fra ensomhet til åpenhet rundt diabetes
Ønsker å inspirere andre
– Det er veldig provoserende og trist når andre kommenterer at «det der kan vel ikke du spise». Faktisk kan det ødelegge en hel kveld. Det har tatt meg lang tid å gi meg selv «lov» til å spise vanlig mat uten dårlig samvittighet. Da er det ødeleggende når andre skal kommentere hva jeg spiser, sier hun.
Ved siden av jobben som frisør, legger 28-åringen mye tid på sin Instagramprofil lisasalberg. Siden hun er utdannet personlig trener, deler hun blant annet en del treningsinspirasjon.
– Jeg har fått mange meldinger av andre med diabetes som forteller at de har blitt inspirert av det jeg har lagt ut. Det synes jeg er kjempekoselig, og det gir meg motivasjon til å fortsette, avslutter hun.
LES OGSÅ: Diabetes og spiseforstyrrelser – en farlig kombinasjon
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
