Jeg har bekymringer i svangerskapet på tross av fint blodsukker
Det var en lettelse å bli ferdig med de tolv første ukene av svangerskapet, likevel har jeg dager hvor jeg er bekymret. Er det normalt at blodsukkeret oppfører seg så fint? Er det normalt at jeg ikke trenger mer insulin enda? Hvor stor del av graviditeten skal man bruke på å bekymre seg?
Hei, andre trimester! Jeg lurer på om tiden går ekstra fort som gravid, for plutselig var jeg ferdig med de tre første månedene og har entret andre trimester. For meg har det vært en lettelse å være ferdig med de tolv første ukene. Nå vet jeg at sjansene for at det går galt er betydelig mindre, og jeg ser også at magen vokser. Likevel har jeg dager hvor jeg er bekymret og tolker den minste ting som et avvik på at jeg er gravid. For eksempel dette med at jeg har så fint blodsukker og er i så fin form. Og er magen egentlig i normal størrelse?!
Jeg hadde en time hos diabetessykepleier, og fikk masse skryt for blodsukkeret mitt. Det overrasker meg at det har gått så fint å regulere blodsukkeret, da dette var noe jeg var forberedt på skulle bli veldig utfordrende og faktisk en av de tingene jeg gruet meg til ved å gå gravid. Men det har gått over all forventning! Jeg har både bedre blodsukker og HbA1c nå enn da jeg ikke var gravid(!). I begynnelsen av svangerskapet trengte jeg ekstremt lite insulin og hadde flere følinger. Ikke noe som var plagsomt synes jeg, men bare veldig uvant. Etter hvert vente jeg meg til dette og lærte at jeg måtte redusere insulinmengden til måltider betraktelig, eller i noen tilfeller, ikke sette noe insulin i det hele tatt.
Trenger fortsatt lite insulin
Siden jeg nå er i andre trimester går jeg bare rundt og venter på at det skal snu. Når skal blodsukkeret bli umulig å ha med å gjøre? Når skal jeg trenge disse enorme mengdene insulin som jeg har lest om? På Diabetesforbundet sine sider står det at man fra rundt uke 18-20 kanskje vil merke at man har behov for langt mer insulin enn du har når man ikke er gravid. Men dette er selvfølgelig individuelt.
Jeg har ikke opplevd et enormt insulinbehov enda, men jeg merket likevel en liten endring på blodsukkeret noen uker inn i andre trimester, ca uke 19-20. Insulinbehovet har ikke økt drastisk, men jeg trenger litt mer insulin igjen enn jeg gjorde de første tre månedene. Det at jeg fortsatt føler meg i så fin form uten plager gjør også at jeg kan være aktiv på nesten samme måte som før graviditeten. Det er noe som også hjelper veldig på å regulere blodsukkeret mitt.
Jeg setter likevel mindre mengder insulin til måltider og kan ha dager der jeg setter svært lite insulin. Jeg merker at det fortsatt skal lite insulin til før jeg får føling, og opplever også mer svingninger da blodsukkeret fort går opp og jeg får litt panikk. Jeg setter litt insulin, så går det kanskje en time så er jeg lav igjen.
LES OGSÅ: Førstegangsgravid med diabetes
Normalt å bekymre seg i svangerskapet
Jeg tok opp dette med diabetessykepleieren, og sa at jeg bruker jo nettopp diabetesen min som en indikator på om alt er som det skal. Er det normalt at blodsukkeret oppfører seg så fint? Er det normalt at jeg ikke trenger mer insulin enda?
Når man har opplevd å miste vil nok slike tanker og bekymringer kanskje aldri slippe helt taket. Jeg tror det kommer til å følge meg hele svangerskapet til barnet er ute og alt forhåpentligvis er bra. Diabetessykepleieren som jeg snakket med, som selv hadde opplevd en abort, sa det så passende: «man blir litt ko-ko». Og det er akkurat sånn jeg føler meg. Litt ko-ko. Bekymringer er nok en naturlig del av det å gå gravid og helt sikkert noe mange kjenner på. Men som hun også sa «Hvor stor del av graviditeten skal vi bruke på å bekymre oss»?
Det synes jeg også var fint sagt og noe jeg prøver å ta med meg. Det er nok lettere sagt enn gjort, men jeg er glad for at jeg har fine blodsukkerverdier og er stolt over innsatsen jeg legger det i å holde det slik.
LES OGSÅ: Graviditeten gjør meg mer insulinfølsom
Blodsukkeret mitt kan påvirke babyens vekt
Og hvorfor er det ekstra viktig med et bra blodsukker når man er gravid? Jeg synes Diabetesforbundet gir en god forklaring på det:
«Insulin er barnets viktigste veksthormon i fosterlivet. Blodsukkeret ditt vil gå gjennom morkaka over til barnet. Er blodsukkeret høyt, vil barnet selv produsere mer insulin for å holde blodsukkeret mest mulig normalt. Dette vil føre til at barnet legger lettere på seg».
De skriver også at
«Tidligere var det vanlig at barn av mødre med diabetes veide godt over fem kilo ved fødsel. Barn over 4500 gram har økt risiko for fødselsskader og må oftere forløses ved keisersnitt. Følger du anbefalingene, er det liten risiko for at barnet blir så stort.»
Nettopp på grunn av dette forløper et svangerskap med diabetes seg litt annerledes enn et uten. For eksempel går man ikke til termindato når man har diabetes. Diabetessykepleieren min sa at de fleste har født innen uke 38, og dette skjer som oftest ved at fødselen blir satt i gang. Jeg tenker at det egentlige er like greit, da slipper jeg gå over termin og har en dato å forholde meg til. Etter uke 24 blir det også hyppigere ultralyder når du har diabetes. Jeg fikk beskjed om at det blir hver fjerde uke til og med uke 36.
HbA1c hver fjerde uke?
Dette med sjekking av HbA1c er noe jeg ikke har blitt helt klok på, verken forrige gang eller nå. På Diabetesforbundet sine sider står det at dette bør sjekkes minst, hver fjerde uke. Jeg har ikke opplevd å få tilbud om det en eneste gang så langt, utover på den første kontrollen. Jeg ba derfor om å få sjekke det selv på forrige kontroll. Det gjorde diabetessykepleier med et enkelt stikk i fingeren.
Selv om vi ser nøye på blodsukkerverdiene hver gang jeg er på sykehuset, var det en trygghet for meg å sjekke HbA1c også.
LES OGSÅ: Den tunge jobben bak et perfekt langtidsblodsukker
Etter fødsel bør blodsukkeret ligge litt høyere
På kontrollen snakket vi også litt om tiden etter fødsel. Diabetessykepleier sa til meg at etter fødsel og i de første månedene er målene for et fint blodsukker noe helt annet enn når man er gravid. Hun sa at de anser et fint blodsukker som mellom 6 og 16(!). Jeg ble lettere sjokkert over dette og dette er jo en anbefaling jeg aldri har opplevd å få. Grunnen til dette er for at du alltid skal være i stand til å ta vare på barnet ditt og ikke gå i føling. Klart, å ligge høyt i blodsukker over lenger tid er verken bra eller særlig behagelig, men ligger du litt høyere i blodsukker enn vanlig er det helt greit. Følinger er jo også umulig å unngå, men kraftige følinger kan jo være skummelt om man er alene med en liten baby.
I samråd med diabetessykepleier har jeg derfor allerede laget et basalprogram på insulinpumpen min til etter fødsel. Her er mengden insulin betydelig redusert.
Jeg er veldig spent på tiden etter fødsel, og kan ikke se for meg hvordan det er å ha ansvar for et lite menneske som er helt avhengig av meg. Jeg sier alltid at jeg har god kontroll på diabetesen min og ordner det meste selv. Likevel har jeg nå bare meg selv og tenke på, og kan ta meg en pause for å spise og sette meg ned om jeg har føling. Det er ikke sikkert det alltid passer med en liten en, da er det jo ikke dine egne behov som kommer først. Jeg er veldig spent og tenker at jeg må finne min vei å gjøre dette på.
LES OGSÅ: Det koster å være kronisk syk
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
