Holder helsepolitikerne ord?
I forbindelse med valget 2021 stilte vi de ulike partiene noen spørsmål rundt hva deres helsepolitikk betyr for pasientene. Vi ønsket å følge opp deres egne lovnader og høre hva som er gjort, og ble overrasket over responsen. Eller, rettere sagt, mangel på respons!
Dette er spørsmålene vi stilte:
Hvordan bekjempe diabetes type 2?
Hva kan dere nasjonalt gjøre for å bidra til god folkehelse i kommunene for å bekjempe diabetes type 2?
Vi fikk gode og utfyllende svar, og det manglet hverken på tiltak eller lovnader. I mellomtiden har det blitt regjeringsskifte og nye helsepolitikere er på plass. Vi syntes derfor det var på sin plass å følge opp dette og høre hva som har blitt gjort? Responsen, da vi spurte de nye helsepolitikere i de samme partiene om hva de konkret har gjort så langt, uteble. Ingen har besvart forespørselen vår!
Her er hva de svarte i 2021:
Hva betyr Arbeiderpartiets helsepolitikk for pasientene?
Arbeiderpartiet ved Hege Haukeland Liadal i Helse – og omsorgskomiteen:
– Arbeiderpartiet vil starte tidlig med gode levevaner. Skolemat og fysisk aktivitet i skolen. Være aktive I forhold til å få ut råd fra Folkehelseinstituttet til studenter som flytter hjemmefra og møte de med kostholdsråd gjennom nye digitale flater. Vi vil også se på avgiftssystemet vårt på mat og drikke. Gjøre sunn mat rimeligere og mer tilgjengelig og usunn mat tilsvarende dyrere. Så skal vi satse på teknologi og vil tilby glukosemålere til alle med type 2 diabetes, slik pasienter i gruppe 1 får tilgang på i dag. Det vil gi en egenkompetanse om livssituasjon som igjen fører til færre innleggelser og mulig færre besøk hos fastlege. Glukosemålere har vist seg å gi økt motivasjon til å ta grep om eget sykdomsbilde og det må gjøres tilgjengelig også for diabetes type 2.
Hva betyr Høyres helsepolitikk for pasientene?
Høyre, Sveinung Stensland Helse – og omsorgskomiteen:
– Det viktigste vi gjør er at det skal lages en ny diabetesplan, den forrige løper ut 2021 og vi er i gang med den neste. Her har vi et godt samarbeid med Diabetesforbundet, som forøvrig er godt fornøyd med dette arbeidet. Høyre vil at det skal være enkelt å ta gode valg for egen helse og livsstil. Høyre støtter det viktige arbeidet som gjøres for å redusere salt- og sukkerinnhold i matvarer i samarbeid med produsentene. Når det kommer til folkehelsearbeidet i kommunene så er det et kommunalt ansvar. Men Høyre vil bidra til at hver kommune utvikler egne planer for å styrke det lokale folkehelsearbeidet. Høyre har styrket kommunenes frie inntekter med ca 35 milliarder i perioden 2013–2019 slik at de bedre kan håndtere sine oppgaver. Vi støtter også at kommunene skal sikre folk tilgang på turområder, friluftsaktiviteter og generelt gjøre det enkelt for folk å ta vare på egen helse.
Hva betyr SVs helsepolitikk for pasientene?
SV ved Nicholas Wilkinson, Helse – og omsorgskomiteen:
– SV jobber for et friskere Norge og vi foreslår konkrete løsninger for å forebygge diabetes type 2. Vi vil ha fysisk aktivitet på skolene hver dag som er svært viktig for alle. Det gir bedre læring og friskere barn. Resultatet viser at de som får mulighet for å bruke kroppen sin når de er barn bruker kroppen fysisk mer når de blir eldre. Vi mener at alle på skolene trenger et godt, sunt måltid som også vil hjelpe. SV vil øke bruken av grønn resept og etablere flere frisklivssentraler og mener alle kommuner skal være tilknyttet en frisklivssentral. De som har diabetes type 2 har mye kunnskap om hva som har vært best for dem, og hvilke tiltak som ikke har virket. Derfor mener SV at helsetjenesten må bruke mer brukerkunnskap, de som trenger tjenesten, for å lære om hvilke løsninger som er best for å styrke tjenestene for innbyggere.
Hva betyr KrFs helsepolitikk for pasientene?
KrF: Eilev Hegstad, Valgkamprådgiver, sa dette:
– Hver enkelt skal være sjef i sitt eget liv, og alle kan ta sunne valg som bidrar til å minske sannsynligheten for å få diabetes 2. Samtidig er det viktig at vi bruker tid på folkeopplysning i ulike kanaler. Har du diabetes er det avgjørende at man avdekker det så tidlig som mulig, og får god oppfølging. Da trenger vi både folkeopplysning om diabetes og symptomer, og at kunnskapen kommer ut til alle. Spesielt gruppene som er mest utsatt.
Og så er det noe som nesten alltid stemmer når vi snakker om helse: det er billigere å forebygge enn og reparere. Det gjelder også her. Fysisk aktivitet er viktig. Og KrF har blant annet stått i bresjen for mer fysisk aktivitet i skolen. Vi vil satse mer på svømmeopplæring i skolen, bygge og rehabilitere flere svømmehaller. Sørge for at det bygges flere gang -og sykkelveier, og øke satsingen på friluftslivstiltak, friluftsområder og skjærgårdsparker. Vi vet at vaner setter seg tidlig og at oppveksten vår preger oss hele livet.
Kunnskap om kosthold er også viktig, og her må vi ta tak i et større samfunnsproblem: ulikhet. Vi vet at de som har bedre råd, ofte har råd til å ta sunnere valg. Vi må sørge for at det blir enkelt å velge sunt og dyrere å velge usunt.
Hva betyr Frps helsepolitikk for pasientene?
Frp ved Kai-Morten Terning, Politisk rådgiver, helsefraksjonen, Fremskrittspartiets Stortingsgruppe sa dette:
– For å bekjempe diabetes type 2 må nasjonale og lokale myndigheter sørge for å legge til rette for at alle har lik adgang til helsetjenester, til sunne matvaner og fysisk aktivitet. Offentlige tjenester må være utformet slik at befolkningen har like muligheter. Og at ikke kun høy inntekt skal være inngangsporten til et sunt liv og gode vaner. Det er en utfordring at nordmenn beveger seg for lite. Et virkemiddel for at flere i befolkningen får inn gode vaner tidlig i livet er å satse mer på økt fysisk aktivitet i skole og SFO.
De viktigste tiltakene for å bedre folkehelsen handler om tilrettelegging for å kunne gjøre gode valg. Og få flere i gang med fysisk aktivitet. Breddeidretten er viktig for befolkningens fysiske og psykiske helse. Og den beste inkluderingsarenaen vi har. FrP vil ha stabile og forutsigbare rammevilkår for idretten, som stimulerer til frivillig innsats. Vi ønsker at offentlige midler som brukes på idrett, primært bør brukes på barne -og ungdomsidrett. Vi må også styrke og målrette støtteordningene til idretten. Slik at barn fra familier med dårlig økonomi kan delta ved å låne og gjenbruke utstyr og få støtte til kontingenter og andre utgifter.
Dagens aktivitetsmidler går nesten utelukkende til ulike prosjekter i organiserte idrettslag. FrP vil også se på alternativer hvor aktivitetsmidler kan komme flere til gode. Også tiltak rettet mot uorganisert aktivitet som etablering av nærmiljøanlegg, aktivitetsparker, turløyper osv.
Hva betyr Venstres helsepolitikk for pasientene?
Venstre ved Camilla Hille, Politisk seniorrådgiver, Venstres stortingsgruppe, Helse- og omsorgskomiteen svarte dette:
– Venstre har alltid vært opptatt av å styre flere ressurser ned i kommunene. Det er der folk lever sine liv og det er der vi kan forebygge mest og komme så tidlig som mulig inn i et sykdomsløp. Enkelte faktorer er det vanskelig å gjøre noe med som arvelighet og genetiske disposisjoner. Men vi må selvsagt gjøre det vi kan der hvor innsats kan gi resultater. For oss i Venstre blir det viktig å sikre en god kommuneøkonomi. Vi må også stille tydelige krav til at kommunene følger opp de klare politiske føringene som ligger i Primærhelsemeldingen, Folkehelsemeldingen, Friluftsmeldingen, samhandlingsreformen osv. Vi må bruke skatte -og avgiftssystemet aktivt for å endre folks livsstil, vi må belønne det vi vil ha mer av og avgiftsbelegge det vi vil ha mindre av.
– Vi må også støtte frivilligheten som gjør en fantastisk innsats for at folk både skal være i aktivitet og føle at de hører til. Vi vet at fedme, stillesitting, ensomhet, psykisk uhelse er risikofaktorer for mange sykdommer. At folk har det godt og er i aktivitet er det mest helsefremmende av alt. Venstre er derfor opptatt av at kommunene har stort fokus på kosthold, fysisk helse og tilhørighet helt fra helsestasjonene og inn på sykehjemmene.
Opptrappingen av ansatte i primærhelsetjenesten har vært historisk høy med Venstre i regjering, og vi vil fortsette opptrappingen og jobbe for enda flere ressurser i kommunene til forebyggende helsearbeid. Når ansvaret for flere kompliserte og ressurskrevende helsetjenester er overført til kommunene må nasjonale myndigheter bidra til at kommunene og fastlegene har tilstrekkelig kompetanse. Diabetes type 2 er en sykdom det er mulig å oppdage tidlig. Og det er i alles interesse at den oppdages tidlig. Derfor bør det lages gode rutiner for å oppdage dette tidlig og dermed spare det offentlig store ressurser og den enkelte for unødvendige sykdomsbelastninger.
Hvordan skal vi tolke dette?
Mangel på respons åpner jo opp for en enda større undring i forhold til om de har holdt seg til egne lovnader? Eller om det bare er festtaler og fine ord? Mangel på respons åpner opp for tolkning. Har arbeidet stoppet opp? Eller kommet i skyggen av andre helsepolitiske utfordringer, som for eksempel pandemien?
Vi tok en prat med Mette Engebretsen, Leder for markedstilgang og samfunnskontakt – Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, om hva hun tenker om fraværet av svar?
– Jeg opplever at når politikere ikke har gjort det de har lovet, bortforklarer de med andre saker de har oppnådd. Eller, som her, forblir tause og svarer ikke på spørsmålene i det hele tatt. Ja, vi har hatt/har en pandemi. Men det kan ikke overskygge alle andre sykdommer som også trenger oppfølging. I statsbudsjettet 2022 ytes bidrag til videreføringen av nasjonal diabetesplan. Så politikerne burde kunne svare noe. I tillegg er det ved et regjeringsskifte en total omrokkering i de ulike komiteene.
Så godt som alle er nye i Helse- og Omsorgskomiteen. Noe som gjør at de ikke har nok kunnskap eller den kunnskapen forgjengerne hadde, som vi stilte spørsmålene til. Som politiker må du sjonglere og ha fokus på mange viktige saker samtidig. Å miste fokus på det WHO har kalt dette århundrets største folkehelsekatastrofe, nemlig diabetes type 2, vil i det lange løp koste mye i et samfunnsøkonomisk perspektiv og mye menneskelig lidelse og død, sier Engebretsen.
Hvor går veien videre?
Hvor avgjørende for folkehelsa er det at politikere tar problematikken med prediabetes og diabetes type 2, på alvor, sett i et folkehelseperspektiv? Og hvordan følger vi opp dette videre?
– Dette er kjempeviktig å følge opp. I følge generalsekretær Anne-Grete Skjellanger i Diabetesforbundet er det på statsbudsjettet ikke foretatt noen tiltak for å bedre folkehelsa. Hun sier at Norge ikke har hatt framgang i arbeidet med å nå WHOs globale mål om å stoppe økningen i diabetes og fedme. Dette anerkjenner regjeringen i statsbudsjettet. Likevel pauser de arbeidet med en ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) med begrunnelse i pandemien. Statsbudsjettet inneholder heller ingen tiltak for å bedre befolkningens kosthold eller øke aktivitetsnivået.
Ifølge Skjellanger har Høyre regjeringen vært en skuffelse når det kommer til folkehelsepolitikk .
– Og den nye regjeringen er ikke noe bedre. Jeg tenker vi bare må fortsette å sende spørsmål til helsepolitikerne. Og lære de opp i viktigheten av diabetes sett i et folkehelseperspektiv. Til slutt MÅ de svare, avslutter Engebretsen.
Kilde:
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
