Intervju med Thomas Tjelta

Intervju med Thomas Tjelta

Thomas Tjelta
Thomas er født i 1992, har tidligere studert og jobbet med IT og tar for tiden en lektorutdanning på Universitetet i Agder. Han er opptatt av en sunn livsstil, og å kombinere kosthold og trening med et balansert sosialt liv. På bloggen skriver Thomas om hvordan han tilpasser diabetes på reise og i dagliglivet, samt forskningsbaserte innlegg
Publisert første gang: 09.12.16 | Sist redigert: 23.08.19
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

I 2015 gikk Thomas fra studentliv i Norge til fulltidsjobb i Finland. Vi tok et intervju og stilte han noen spørsmål om den nye tilværelsen samt om han hadde noen lure tips og triks for hvordan å håndtere diabetes i utlandet.

Annonse

 

  1. Hvordan var det å begynne i ny jobb, i et nytt land, med en diabetesdiagnose?

Det var veldig spennende med ny jobb i nytt land. I starten var det mye tilvenning grunnet at jeg gikk fra studie til fastjobb, og var i et nytt land der jeg ikke kjente noen.

I starten merket jeg innvirkningen i form av at blodsukkeret steg lettere en normalt. Dette var mest sannsynlig grunnet at kroppen var spent, men dette slapp taket etter noen uker.

Etter dette har jeg ikke hatt noen store utfordringer med tanke på jobben og diabetesdiagnosen. Vi har fleksible pauser, så hvis det er behov for mat eller korrigering av blodsukkeret har jeg god tid til å fikse det.

Den eneste utfordringen jeg har hatt i ettertid er at mye av helsepersonellet ikke snakker så godt engelsk. Da jeg var på diabeteskontroll hadde jeg med meg tolk for at ting skulle bli forstått. Etter dette har jeg fått svært god oppfølging, men igjen har mye av informasjonen vært på finsk, så det har vært behov for oversetter.

Rutinene på å få utlevert kanyler og kassetter til blodsukkermåleren er annerledes her. Jeg må bestille alt utstyret 3 uker i forveien før jeg kan hente det. Utover dette har opplevelsene med helsepersonell vært god, og jeg har blitt tilbudt sensor og annen oppfølging hvis det er ønskelig.

Annonse

Mine tips vil være å ha med seg så mye utstyr som mulig hvis man flytter til et nytt land, sånn at man har en «backup». Utover dette er det viktig å ha Europeisk helsetrygdkort og lignende i tilfelle noe skulle skje.

Jeg vil også anbefale å gå på kontroll eller eventuelt snakke med noen i helsevesenet så fort som mulig etter ankomst. Dette for at man blir lagt inn i systemet og får informasjon om hvordan rutinene er for utlevering av utstyr og oppfølging av diabetesen i landet man flytter til.

Foto: Thomas Tjelta

En flittig arbeider. Foto: Thomas Tjelta

  1. Hva er dine beste tips til personer med diabetes som skal ut å reise?

Alltid ha med mer insulin/kanyler og annet en du har behov for når du er ute og reiser i tilfelle noe skulle skje.

Det kan være lurt å ha med seg skriv fra lege/diabetessykepleier. Dette burde innholde informasjon om at du har diabetes og trenger å ha medisinene med deg. Jeg har aldri hatt problemer med dette i kontroll, men for sikkerhets skyld har jeg det alltid med meg.

I tillegg pleier jeg alltid ha med meg noe mat i håndbagasjen. Maten de serverer er jo ikke særlig diabetesvennlig. Det er alltid lurt å ha med seg noe å spise når man er ute på ferie. Dette i tilfelle blodsukkeret blir for lavt. Dersom det ikke er mulig å bære med seg noe, pass i hvert fall på å ha med deg penger. Da kan du i såfall kjøpe det.

Ellers er det viktig å kose seg når man er ute og reiser.  Ikke bekymre deg for mye over blodsukkerverdiene!

Det er lurt å ha med egen mat på reise, mener Thomas. Foto: iStock

Det er lurt å ha med egen mat på reise, mener Thomas. Foto: iStock

 

  1. Hva med generele tips til mat på ferie?

Alt ettersom hvor man reiser vil det være forskjellige forhåndsregler å ta når det kommer til mat på ferien. Jeg holder meg som regel unna fast food og prøver å lage så mye mat som mulig selv. I tillegg kan temperaturen ha innvirkning på hvordan insulin påvirker blodsukkeret. Pass litt ekstra på de første dagene av ferien når insulin blir satt til måltidene.

 

  1. Synes du det har vært vanskelig å fortelle menneskene rundt deg om din diabetes? Noen tips?

Personlig har jeg ingen problemer med å fortelle mennesker rundt meg om diabetes. Det blir ofte en del spørsmål i starten, normalt om hvordan jeg fikk diagnosen og hva som har forårsaket det. Om det er restriksjoner på hva jeg kan spise og hvordan jeg holder kontroll på blodsukkeret.

Dette er noe jeg med glede svarer på. Det er i mange tilfeller lite forståelse rundt forskjellen på diabetes 1 og 2 blant befolkningen som ikke har noen i nær familie eller vennekrets med diagnosen. Jeg ser positivt på å ha muligheten til å gi dem videre forståelse av hva diabetes type 1 er.

Stort sett er det ingen forskjell i sosiale sammenhenger bortsett fra at jeg må sette insulin og måle blodsukkeret. Dette leder som regel til noen spørsmål i nye sosiale grupper. Bortsett fra det er alt som før.

 

  1. Er det noe du skulle ønske at de som ikke har diabetes eller vet lite om sykdommen, visste?

Jeg skulle ønske at folk var klar over at diabetes type 1 ikke kommer av dårlig kosthold tidligere i livet, men av faktorer man ikke er helt sikre på. Og at personer med diabetes kan spise som de vil, men at det for noen har en innvirkning på blodsukkeret som ikke er ønskelig og at de derfor velger å ikke spise for eksempel et ekstra kakestykke. Jeg skulle også ønske at personer som ikke har diagnosen selv, eller noen i nær familie, var klar over hvor mye jobb det er, og at det ikke bare er å måle blodsukkeret og sette insulin.

Da jeg selv fikk diagnosen hadde jeg ikke innblikk i diabetes, så jeg skulle ønske jeg selv var generelt mer klar over hva diagnosen innebar.

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 (0 Reviews)
Del: