Satser mot OL med diabetes
Jeg er en gutt på 20 år fra Tønsberg som har diabetes type 1. Jeg satser roing for fullt og har store ambisjoner om å nå langt i idretten. Jeg vil vise at det er mulig å bli best i verden med diabetes. Roing er en veldig hard idrett som krever store mengder med trening. Jeg har en drøm om å stå øverst på pallen i OL med flagget på brystet. Jeg startet med roing for seks år siden i Tønsberg Roklubb.
Jeg har alltid vært en veldig aktiv gutt som trives best i aktivitet. Når jeg var yngre spilte jeg fotball og var aktiv speider, men i julen da jeg var 9 år fikk jeg påvist diabetes og ble lagt inn på sykehuset. Jeg fikk veldig god opplæring og oppfølging av sykehuset i Tønsberg. Diabetes skulle ikke være en hindring i hverdagen min, jeg ville leve så normalt som mulig og hverdagen ble mer og mer lik den var før jeg fikk diabetes. Etter tre år fikk jeg insulinpumpe som gjorde hverdagen min mye enklere da jeg slapp å sette sprøyter når jeg var i aktivitet. Da jeg var 14 år begynte jeg med roing, noe som skulle etter hvert vise seg å være en idrett hvor jeg hadde mulighet til å bli god. Til å begynne med var det krevende å ha diabetes når jeg skulle trene. Blodsukkeret svingte veldig mye, men jeg begynte etter hvert å kjenne kroppen min bedre og jeg lærte hvor mye insulin jeg skulle ta til maten og hvordan trening jeg skulle trene. I dag har jeg veldig gode rutiner for måling av blodsukker og jeg er nøye med når jeg spiser og at jeg spiser nok.
I 2011 ble jeg tatt ut på juniorlandslaget for første gangen for å representere Norge i Baltic Cup som var I Litauen. Jeg rodde dobbeltfirer med tre gutter fra Oslo. Vi vant B-finalen noe som var veldig gøy. Året etter rodde jeg dobbeltfirer med en fra Oslo, en fra Moss og en fra Sarpsborg. Vi vant uttaket til Nordisk Mesterskap som skulle være på hjemmebane. Vi rodde et veldig bra løp og vi ble nordiske mestere.
Utenom treningen så er jeg student på Høgskolen i Buskerud og Vestfold hvor jeg går realfagskurs for å bli ingeniør. For meg er det viktig å kombinere studie ved siden av idretten.
Roing er en idrett som krever utrolig mye trening for å kunne hevde seg på toppen. Jeg trener rundt 15-20 timer i uka med mye styrke og utholdenhetstrening.
I en travel hverdag med skole og mange treningstimer er det for meg svært avgjørende å ha full kontroll på blodsukkeret til enhver tid. Det kan være veldig krevende å være toppidrettsutøver med diabetes, men ved å være systematisk og ta diabetesen på alvor er det ingen hindring i å nå målene sine. Diabetes er en ekstra utfordring i hverdagen, men det er ingenting som er umulig bare man har vilje.
I uke 7 og 8 var jeg på treningssamling i Sevilla i Spania for å få rodd mange kilometer på vannet for at jeg skal være så klar som mulig for rosesongen. Når jeg er på treningssamling har jeg 2 økter om dagen. Da er det veldig viktig å planlegge godt for at blodsukkeret skal holde seg stabilt og kroppen klarer å prestere på øktene.
Jeg har en drøm og et mål om å representere Norge under OL i Japan i 2020. Jeg har satt meg noen mindre mål på veien til OL. I år er målet mitt å kvalifisere meg til VM for de som er under 23 år. Går treningen som planlagt så er målet innen rekkevidde.
Noen perioder kan det være veldig tungt å trene når man har diabetes. Det kan være veldig slitsomt å trene når blodsukkeret er høyt. Men i tunge perioder hjelper det å tenke på hva målet med treningen er. Jeg trener for å bli best, og det vil jeg få til selv om jeg har en ekstra utfordring i hverdagen.
Har du et mål du jobber mot?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
