«Covid angst»
Verden har nå lenge levd under en pandemi hvor det til stadighet blir endringer i restriksjoner. Høsten her i nord har vært spesiell med tanke på økt antall smittede. Også for de som er fullvaksinerte. Joda, vi vet at fullvaksinert kan bli smittet, men forhåpentligvis mindre syk. Likevel føler jeg på en viss «Covid angst».
Etter å ha levd så lenge med lite nettverk rundt meg, så opplever jeg personlig etter gjenåpningen at jeg har en litt «covid angst». En angst for å bli smittet, og en angst for å smitte andre. Jeg vet ikke hvordan min kropp vil reagere om jeg blir smittet, hvordan diabetesen min vil reagere.
Det ukjente er skremmende
Det er helt klart at det er det ukjente som er den skremmende faktoren her. Det ukjente for hvilke konsekvenser en eventuell smitte vil føre med seg for meg, og også mine. Det er skremmende og en ubehagelig følelse. Det ukjente stresser meg, og til tider også blodsukkeret mitt.
Hurra for helsepersonell
Jeg jobber som personalkonsulent i helse -og omsorg og følger nok ekstra nøye med av den grunn. Jeg opplever helsepersonell som slitne, alltid på alerten og klare dersom arbeidsplassen skulle få smitte. Det gjør at jeg reflekterer over hvor flinke helsepersonell er, hvor mye de ofrer seg selv for at andre skal kunne leve tilnærmet normalt, mens de selv alltid har Covid «fremst i pannen».
Trygghet på jobb
Jeg føler meg trygg på jobb fordi her er retningslinjene klare for hvordan man skal forholde seg til hverandre med avstand, munnbind, renhold, antibac og rene hender. Det gjør godt for meg og min diabetes.
LES OGSÅ: Savner bedre oppfølging under pandemien
Angst for fritiden
Angsten ligger mer på det som møter meg i fritiden. Jeg synger i kor og er nå tilbake etter 1,5 år. Det er virkelig en positiv ting for meg. Kanskje ekstra positivt nå som vi har en pandemi pågående. Det å kunne møte andre mennesker i en slik setting betyr mye. Likevel vurderer jeg, på bakgrunn av høyt smittetrykk, å ikke fortsette i koret. Dette fordi man vet det er en mulighet for økt smitte når man står og synger, selv med avstand. Det føles ikke godt.
Behov for å «leve» igjen
Jeg har behov for å «leve» igjen. Samtidig som jeg kan føle meg trygg som kronisk syk. Men per i dag er jeg dessverre ikke trygg. Nettopp fordi jeg ikke ønsker å bli smittet av Covid. Er redd for at Covid kan bli tøft for meg og diabetesen min. Da unngår jeg heller slike utsatte situasjoner.
Redusert livskvalitet
Det betyr igjen at jeg har redusert livskvalitet. Det er mitt eget valg. Og jeg vet med sikkerhet at jeg ikke er alene om det. Andre som er kronisk syke kan nok være tøffere enn meg. Mens noen, som meg, velger å trekke seg litt unna de store forsamlingene.
LES OGSÅ: Vaner og uvaner som konsekvens av Covid-19
Fremtiden
Jeg tenker ofte på hva denne pandemien til syvende og sist vil gjøre med enkelte. Jeg er tross alt heldig fordi jeg har familien min. Men hva med de som sitter helt alene? Jeg skal klare å stå igjennom pandemien. Samtidig kjenner jeg at jeg gleder meg vilt til at denne pandemien går over til å bli den «nye normalen». Da med lavere smittetall, alvorlig syke og dødsfall. Jeg undres, hvordan vil egentlig fremtiden bli?
LES OGSÅ: En titt inn i fremtiden: Torsdag 15. mars 2046
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
