En helt vanlig dag, omtrent uten insulin – Anbefales IKKE!

En helt vanlig dag, omtrent uten insulin – Anbefales IKKE!

Magnus Aulstad
Jeg heter Magnus, er født i 1995 og kommer fra Lillehammer, hvor jeg også er bosatt. Jeg fikk diabetes type 1 som 16-åring, mens jeg bodde alene på hybel langt hjemmefra. Ved siden av å være lærerstudent er jeg lidenskapelig opptatt av trening og bruker mye tid på det!
Publisert første gang: 09.05.18 | Sist redigert: 15.06.22

En periode i livet uten noe særlig insulin? Det viste seg å være veldig dumt!

Mange med diabetes type 1 er kjent med det evige jaget etter å finne en livsstil og levemåte som gjør blodsukkerkontrollen til en lek. Dessverre er dette enklere sagt enn gjort.

Annonse

Uansett om man prøver seg på ulike dietter som skal virke blodsukkerregulerende som lavkarbo, mat uten tilsatt sukker og hele den regla, vil det alltid være en rekke andre faktorer som spiller inn på insulinbehovet vårt.

Selv har jeg prøvd meg på ulike metoder – til tider ekstreme – for enklest mulig å kunne håndtere diabetesen i en travel hverdag. Jeg skal nå ta deg med på det som kunne være en helt vanlig hverdag i livet, hvor jeg nesten ikke brukte insulin i det hele tatt. Denne metoden anbefales forøvrig IKKE!

LES OGSÅ: Vanskelig å beregne riktig insulindose

Ekstremt opplegg

I 2015/2016 hadde jeg hatt diabetes i omtrent 4 år, noe som medførte at siste rest av den egenproduserte insulinen var i ferd med å fase ut. Jeg var fulltidsstudent, jobbet deltid ved siden av og trente så og si resten av fritiden. Kostholdet var svært strengt, og jeg kunne bare spise tilmålte mengder mat som jeg visste hva inneholdt.

Målet mitt med dette ekstreme opplegget; Bruke minst mulig insulin. Hvordan kunne en slik dag da utarte seg?

Annonse

Klokken er 05:20. Vekkerklokken går av, og armen min strekker seg automatisk mot ringelyden for å slå den av. Står opp for å gjøre meg klar til en intervalløkt før skolen. Alt av mat og utstyr er pakket ferdig kvelden før, så jeg trenger omtrent bare å sjekke blodsukkeret før jeg går nedover mot treningssenteret.

Konstaterer at blodsukkeret er bra:  7,2.  Akkurat passe til å slippe å spise eller ta insulin før trening. Hiver i meg en koffeintablett, også er vi i gang.

LES OGSÅ: Hvordan leve symptomfritt med diabetes type 1? 

Helt utkjørt

Etter økta er jeg helt ferdig, til tross for at klokken ikke er mer en 07:30. Jeg begynner å kjenne konturene av et lavt blodsukker som sniker seg innpå meg, men planen er ikke å spise riktig enda, så jeg får holde ut. Kommer meg i dusjen, og videre på toget mot skolen, hvor den enkleste måten å stagge sultfølelsen på er ved å sove.

Videre er det bare å karre seg opp mot skolen og forsøke å henge med i forelesningen frem til klokken er 10:30. Da er det endelig tid for mat, fem timer etter at jeg sto opp. Blodsukkeret er så lavt at jeg vet at jeg ikke bør ta mye insulin til den tilmålte mengden havregryn jeg skal spise. En halv enhet holder.

Heldigvis har jeg en insulinpenn som er tilrettelagt for barn, slik at jeg kan sette halve enheter.

LES OGSÅ: Kan man trene hardt med diabetes?

Hver gang vi får en 15-minutters pause i løpet av dagen på skolen er jeg ute for å gå en rask runde rundt skolen. Det tar akkurat 10 minutter, så det passer perfekt. Da får jeg holdt blodsukkeret nede og blodsirkulasjonen i gang, samtidig som jeg slipper å gå opp i kantina for å se på de andre kose seg med all den fristende maten som finnes der.

Når klokken endelig er blitt 13, er skoledagen over. Planen er å jobbe litt videre mens jeg sitter på toget, men blodsukkeret kjennes ikke bra. Lavt igjen. Tar meg en yoghurt for å få det opp, men setter selvsagt ikke insulin.

Farlig hardkjør

En 50-minutters togtur og en 20-minutters gåtur hjem fra togstasjonen, har klokken passert 14. Jeg er så sliten. Kun et par små måltider, en halv enhet insulin og en knallhard intervalløkt er imidlertid bare starten på dagen. En ny treningsøkt venter nærmest umiddelbart etter at jeg har kommet hjem.

Jeg lager lunsj, mens jeg igjen kjenner at blodsukkeret begynner å bli lavt. Sultfølelsen er ustoppelig. Brødskiver med moderat mengde karbohydrater og hjemmelagde karbonader skal få meg opp igjen før en ny trening. Styrke venter, og jeg setter derfor igjen kun en halv enhet med insulin.

Det er ikke slik at du er flinkere med diabetesen din selv om du bruker lite insulin.

Etter å ha kommet meg gjennom nok en økt, hvor jeg den siste halvtimen kun har tenkt på riskakene og den iskalde proteinshaken som venter på meg i garderoben, som jeg alltid spiser etter styrketrening, kjenner jeg for fjerde gang denne dagen at blodsukkeret er lavt.

Riskaker får imidlertid blodsukkeret mitt til himmels, så derfor tar jeg denne gangen èn enhet før jeg begynner å gå hjem. I 19-20-tiden er det klart for middag, og det eneste måltidet på døgnet hvor jeg stort sett trengte mer enn 1-2 enheter insulin. Likevel visste jeg at dosen måtte reduseres etter alle dagens aktiviteter.

LES OGSÅ: Hvordan intensiv trening påvirker blodsukkeret

Ikke å anbefale!

Så ekstrem kunne altså en dag være. Målet mitt var å bruke minst mulig insulin. Et forskrudd mål i og for seg, men sånn var det nå en gang bare. To harde treningsøkter, utallige gåturer av ulik lengde og et forsøk på å henge med på skolen, kombinert med lite mat og karbohydrater ble så absolutt ikke min oppskrift til en velfungerende diabetes.

Visst hadde jeg et bra langtidsblodsukker, HbA1c på 5,8, men jeg orket da ikke å leve slik i lengden! I tillegg til å sette langtidsinsulin, kunne dagen bestå av å sette bare 5 enheter hurtigvirkende insulin.

LES OGSÅ: Få bedre blodsukkerkontroll med styrketrening

Forskrudd mål

Det som ble viktig for meg var å innse at det ikke handler om å sette minst mulig insulin. Derfor er ikke masse trening og lite mat oppskriften på et velfungerende liv med diabetes. En frisk person bryr seg jo ikke om hvor mye insulin kroppen hans produserer, så hvorfor i all verden skal vi egentlig sammenligne oss med hverandre om hvor mye insulin vi bruker?

Det er ikke slik at du er flinkere med diabetesen din selv om du bruker lite insulin. Her er alle forskjellige og behovene er mange. En person som bruker 30 enheter hurtigvirkende insulin om dagen, kan ha en akkurat like velregulert diabetes som en person som bruker 5 enheter.

Min erfaring ble i hvertfall at det ikke finnes noen snarvei til god HbA1c, og at den mest ekstreme levemåten sjelden fungerer godt i lengden.

LES OGSÅ: Å få påvist diabetes ble et slag i trynet!

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: