En prat med André om kontroll i en hektisk hverdag, og hvordan takle diabetes på reise

En prat med André om kontroll i en hektisk hverdag, og hvordan takle diabetes på reise

Lasse Taje Furuseth
jobber i Roche Diabetes Care hvor han er ansvarlig for blodsukkerapparater og programvare. Lasse har jobbet i Roche siden 2011.
Publisert første gang: 06.06.16 00:00

Hverdagen med diabetes kan være forskjellig fra person til person, men felles for de fleste er at de må legge om livsstilen og planlegge litt bedre. Markus har hatt diabetes type 2 i noen år nå. Vi tok en liten prat om hvordan å mestre hverdagen.

Accu-Fine vitusapotek

Hvordan håndterer du nattlige følinger? Hva er ditt beste tips til følingsmat om natten?

Jeg har i grunn ikke det problemet, da jeg ikke går på insulin, men GLP1-analoger. Det jeg derimot sliter med er dersom jeg har tatt av meg CPAP´en (lenke til artikkel om søvnapne) i løpet av natta, så øker cortisolnivået (stresshormonene) i kroppen min, og jeg våkner gjerne med høye nivåer.

Jeg har også en del høyt fastende blodsukker rett etter jeg har stått opp, typ 12-15 mmol er ikke unormalt den første timen.

 

Du både jobber og studerer. Har du noen faste rutiner for ikke å bli stresset og holde blodsukkeret ditt i sjakk i en hektisk hverdag?

Jeg tror det er veldig individuelt, men for min del har det nærmest vært en kamp for å klare å spise litt frokost, om så en liten yoghurt, for å få i gang forbrenningen. Gjør jeg ikke det kan det fort ende med en kjempestor lunsj. Ellers prøver jeg å spise regelmessig, og er nøye med hva jeg putter i kroppen. Små, jevne måltider. Under forelesninger prøver jeg å spise litt i hver pause. Stress i jobb og på skole er til tider vanskelig å gjøre noe med, og for meg er stress synonymt med høyt blodsukker.

 

Sommeren er rett rundt hjørnet. Hvordan forbereder du deg for å få en mest mulig behagelig og bekymringsløs opplevelse når du skal feriere?

Jeg skal reise ganske langt i sommer, helt til India faktisk. For min del har det vært litt mye å holde styr på, siden det er første gangen jeg skal ut å reise etter jeg fikk påvist diabetes.

Jeg har sørget for at jeg har nok utstyr (spisser til pennene, strimler og lansetter til apparatet), og jeg har også gått til innkjøp av en kjølemappe til pennene fra Diabetesforbundet. Denne holder pennene kjølig nok til at medisinene ikke blir ødelagt i den ekstreme varmen jeg skal oppholde meg i. Da jeg bestilte hotell, sørget jeg for å få et rom med minibar, slik at jeg kan oppbevare medisinen trygt og enkelt.

Accu-Chek Guide

 

iStock_000020187961_Large

Foto: iStock

 

Synes du det har vært vanskelig å fortelle menneskene rundt deg om din diabetes? Synes du det er annerledes i sosiale sammenhenger nå, kontra før? Kanskje spesielt med tanke på matservering og slikt?

Tja… De jeg omgås med til daglig vet alle at jeg har fått diabetes, og jeg tror ikke verken de eller jeg tenker så veldig mye på det lengre. Jeg er endelig satt på en medisin som har vist seg effektiv, og jeg slipper å hele tiden bekymre meg for at jeg «skeier ut» når jeg sosial. Det er klart jeg syns det er litt vanskelig å fortelle det til nye folk, og jeg føler vel av og til at både jeg og andre type 2-ere blir dømt fordi vi selv har påført oss sykdommen, uten at det nødvendigvis er sånn det egentlig er.

Derimot synes jeg det er litt komplisert når de menneskene i omgangskretsen min som kanskje ikke er så opplyst om verken diabetes generelt, eller hvor langt man har kommet med medisiner, stikker til meg at «kan du spise det» dersom jeg spiser et lite kakestykke i en bursdag eller på kafé. Jeg har etter hvert funnet ut at den enkleste måten å ta disse situasjonene på, er å bare forklare kort at alt handler om måtehold. Selv om jeg spiser et kvart stykke bløtkake i en bursdag, er ikke det unisont med at jeg kommer til å dø av skyhøyt blodsukker.

 

Er det noe du skulle ønske at de som vet lite om sykdommen visste? Eller er det noe du skulle ønske du hadde fått vite om diagnosen på forhånd?

Åh, ja! For min egen del, kunne jeg en del om diabetes da jeg egentlig er utdannet hjelpepleier, og har jobbet mye i både sykehjem og hjemmesykepleie.

Selv om jeg har kunnet mye, har det vært vanskelig å selv klare å akseptere dette. Spesielt det siste halve året hvor jeg har satt injeksjoner på meg selv. Det var ganske tøft, det er noe helt annet å gjøre det på seg selv. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke var mer observant selv, det tok faktisk rundt to år fra jeg fikk diabetes, til det ble oppdaget.

På generelt grunnlag skulle jeg ønske det var mer «folkeopplysning» om diabetes, både om årsakene til de forskjellige typene, og om behandlingen. Samtidig ønsker jeg at fastleger ufarliggjør det hele, og faktisk måler blodsukkeret på pasientene sine, uten at det skal være en stor eller skummel greie rundt, for det er så utrolig mange i Norge som går rundt med diabetes eller pre-diabetes uten å vite det, at mye plager kunne nok vært spart for folk om ting har blitt oppdaget og behandlet tidligere.

Accu-Chek Mobile

 

1/5 (1 Review)
Del: