Automatiske bolusrådgivere kan bidra til bedre HbA1c
I Norge er det generelle behandlingsmålet for personer med diabetes satt til 4-10 mmol/l, ikke fastende (fastende 4-6 mmol/l). Videre er det ønskelig med en HbA1c (langtidsblodsukker) på 7% eller lavere, eller for en del med type 1 diabetes settes mål mellom 7-7,5% for å unngå sterke følinger. Disse målene er satt for å forhindre eller redusere utviklingen av senkomplikasjoner og sikre best mulig livskvalitet hos personer med diabetes. I praksis viser tall imidlertid at det er vanskelig å oppnå disse målene for mange. En av årsakene kan være at det er vanskelig å beregne riktig insulindose til måltider, og ved korreksjoner (se forrige artikkel i denne serien). Automatiske bolusrådgivere viser i flere studier kan bidra til bedre HbA1c.
I en artikkelserie på 4 artikler skal vi sette fokus på denne problemstillingen, og presentere et nytt verktøy som nå er tilgjengelig for personer på insulinpennbehandling.
Hva er en automatisk bolusrådgiver?
En automatisk bolusrådgiver (også kalt boluskalkulator, eller boluswizard) er en funksjon som i dag finnes i de fleste insulinpumpesystem (se for eksempel Accu-Chek Combo). Det er en funksjon som lar brukeren sammen med helsepersonell stille inn personlige innstillinger slik at man kan få et råd på hvor mye insulin man bør ta til måltider eller ved korreksjoner. Brukeren må telle karbohydrater i måltidet og legge dette inn i bolusrådgiveren. Rådgiveren vil så gi en anbefaling i forhold til hvor mange enheter insulin brukeren bør sette. Den vil ut i fra målområde, insulinsensitivitet, karbohydratforhold, karbohydratmengde og nåværende blodsukker regne ut nøyaktig hvor mye insulin som skal til for å ligge i målområdet i perioden etter måltidet. Avhengig av type bolusrådgiver vil den også kunne ta hensyn til aktiviteter, sykdom og stress. Brukeren skal altså kun telle karbohydrater i måltidene og legge dette inn – de andre faktorene stilles inn sammen med helsepersonell og brukes i beregningene som gjøres. Slike bolusrådgivere er kun tilgjengelig for de som bruker insulinpumpe, selv om en slik funksjon også er nyttig for de som bruker insulinpenn.
I en artikkel av Nørgaard, et al. Fra 2014 oppsummeres tidligere studier på bolusrågivere diskuteres hvordan og om bolusrådgivere kan bidra til bedre resultater i behandlingen av insulinbehandlede personer med diabetes. Nørgaard konkluderer med at boluskalkulering er en krevende prosedyre men at mange personer kan få et godt utbytte av det. Årsaken er at bolusrådgivere øker nøyaktigheten til insulindosen, og tar over mye av kompleksiteten det er å beregne riktig dose. Det er fortsatt relativt få studier på bolusrådgivere, men det ser ut til at det er en økende mengde bevis for at bolusrådgivere kan forbedre den glykemiske kontrollen og behandlingstilfredsheten hos pasienter som bruker funksjonen aktivt.
I neste artikkel i denne artikkelserien vil vi presentere en ny bolusrådgiver laget for personer på insulinpennbehandling.
Hva tenker du om dette?
Referanser
Claudi Tor [et al.] Brukerversjonen av: Nasjonale kliniske retningslinjer Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling. [Book]. – Oslo : Helsedirektoratet og Diabetesforbundet, 2010.
Claudi Tor [et al.] Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes; Forebygging, diagnostikk og behandling [Book]. – Oslo, Norge : Helsedirektoratet, Kommunale helsetjenester, 2009. – pp. 49-51.
Cooper John [et al.] Årsrapport 2013 [Report]. – Oslo : Norsk Diabetesregister for voksne / NOKLUS, 2013.
Nørgaard Kirsten and Schmidt Signe Bolus Calculators [Journal]. – [s.l.] : Journal of Diabetes Science and Technology, 2014. – 1035-1041 : Vol. Vol. 8(5).
Skrivarhaug Torild, Kummernes Siv Janne and Drivvoll Ann Kristin Årsrapport 2012 [Report]. – Oslo : Barnediabetesregisteret, Kvinne- og barneklinikken, Oslo Universitetssykehus, 2012.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.