Drømmen om OL

Drømmen om OL

Jørgen Mjøs Nilsson
Jørgen er født i 1994 og har diabetes type 1 siden 2002. Han studerer idrettsbiologi på Norges Idrettshøgskole. Jørgen driver med roing og drømmer om å representere Norge under OL i Japan 2020.
Publisert første gang: 12.09.14 10:25

Jeg har endelig oppnådd målet mitt om å kvalifisere meg til U23 VM i roing. Veien til mesterskapet har vært tøff og veldig krevende selv for en uten diabetes. Jeg har lært meg å kjenne kroppen min svært godt. For å kunne prestere på et så høyt nivå må jeg være en 24 timers-utøver. Det er krevende for en utøver uten diabetes å være en 24 timers-utøver fordi man må passe på å få i seg nok mat og drikke slik at kroppen kan fungere optimalt. Det høres ganske enkelt ut, men med diabetes er det litt mer utfordrende å spise oppimot 8000 kcal. daglig og samtidig ha kontroll på blodsukkeret til enhver tid.

Accu-Chek Mobile 7023_117980_184742

Bilde 1Fra venstre: Hallvard Bjørkelund, Jørgen Mjøs Nilsson, Robin Fjeldstad, Halvor West

Hverdagen min består stort sett av frokost klokken 7, trening fra 8-10.30, lunsj og økt nummer 2 fra 14-16. For å bli best må man trene best og være forberedt til alle treningsøkter. For at jeg skal være godt forberedt til økta må jeg ha spist nok mat og satt riktig mengde med insulin for at jeg ikke får føling eller for høyt blodsukker som går utover prestasjonsevnen. Jeg måler alltid blodsukker før jeg spiser mat og ofte en time etter et måltid for å være sikker på at jeg har satt riktig mengde med hurtigvirkende insulin, hvis ikke så må jeg sette litt ekstra for at blodsukkeret ikke skal være for høyt eller for lavt før neste økt.

Hva har jeg gjort for å bli god i roing selv om jeg har diabetes?

Da jeg var 9 år gammel fikk jeg diabetes og følte at livet mitt ble snudd litt på hodet. Jeg visste ikke hva diabetes var eller om jeg ville bli «frisk» igjen. Jeg hadde alltid vært en veldig aktiv gutt og spilte fotball med kameratene min. Da jeg fikk diabetes tok jeg en liten pause fra fotballen, men jeg ville tilbake på banen igjen. Det var ikke alltid like enkelt å ha kontroll på blodsukkeret. Det oppførte seg litt som en berg og dalbane og det var utfordrende både for meg og mamma og pappa. Jeg lærte meg rutiner for når jeg skulle spise og hvor mye insulin kroppen trengte, men blodsukkeret svingte ganske mye. Når jeg gikk på ungdomsskolen begynte jeg med roing og jeg fant fort ut at hvis jeg ville bli god måtte jeg trene mye og samtidig mestre diabetesen min.

Det at jeg har drevet med idrett har nok vært oppskriften på å takle diabetesen. Jeg har bestemt meg for at sykdommen aldri skal være et hinder for hva jeg har lyst til. I 2020 arrangeres OL i Japan. Jeg har satt meg et mål om at jeg skal være med, og kanskje kommer jeg til å stå øverst på pallen som olympisk mester. Det er fortsatt en lang vei igjen til OL, men jeg har kommet så langt at jeg har forstått at alt er mulig bare man vil og jobber for det.

Sett deg mindre delmål

Det å mestre noe man gjør i hverdagen er viktig! For oss diabetikere er det avgjørende å mestre vår egen diabetes. Det er ikke bestandig like lett, men prøv å sett deg noen daglige mål som f.eks. at blodsukkeret ikke skal være høyere enn 9 i løpet av en dag. Klarer man det så kan neste mål være at blodsukkeret i løpet av neste uke ikke skal være høyere enn 9. For å få det til må det planlegges litt hva man skal spise, hvor mye insulin man trenger, hvor mye fysisk aktivitet du bør gjennomføre osv. Det kan være lurt å skrive en slags dagbok der man registrer alle blodsukkerverdier og hva man har spist. Da er det lettere å gå tilbake å finne ut hva som er gjort riktig eller som kan endres for å nå målet om et stabilt blodsukker.

Jeg fører selv treningsdagbok og dette er viktig for å finne ut av hva jeg gjorde riktig eller finne ut hva som ikke var så bra i løpet av en periode. Klarer man å oppnå et mål man har satt seg kommer mestringsfølelsen.  Å mestre sin egen kropp er en veldig god følelse for oss med diabetes.

Jeg har perioder innimellom hvor blodsukkeret er vanskelig å få kontroll over, men da gjelder det å tenke nøye igjennom hva jeg skal spise og hva jeg skal trene for at ikke blodsukkeret skal bli for høyt eller at jeg skal få føling under økta mens jeg er på vannet og ror. I sommer har jeg følt at jeg har mestret min egen diabetes. Jeg har gjennomført planlagt trening med god kvalitet og prestert like bra som de andre jeg rodde sammen med.

Da vi kom i mål som nummer 5 i B-finalen i mitt aller første VM hadde jeg en helt ubeskrivelig følelse! Jeg hadde deltatt i VM og prestert akkurat like bra som de som ikke har diabetes. For meg har det gitt meg stor motivasjon til å fortsette satsingen min til mitt store mål som er OL i 2020.

Det gjelder å se muligheter og sette seg små og store mål i hverdagen så er alt mulig, selv med diabetes!

Har du opplevd mestringsfølelse?

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

1/5 (1 Review)
Del: