Norge på langs med diabetes – del 3

Norge på langs med diabetes – del 3

Avatar
blogger om friluftsliv, kosthold og trening på ingridsblogg.no. Hun har mange oppskrifter uten sukker og hvetemel, og er opptatt at en sunt og næringsrikt kosthold. Hun jobber også som guide i DNT og har lang erfaring i fjellet.
Publisert første gang: 26.08.14 | Sist redigert: 18.03.16
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Martin Sjørbotten har hatt diabetes siden han var 4 år. Nå er han 24, og har aldri følt at diabetesen har vært en hindring i livet. Sommeren 2013 bestemte han og søsteren seg for at de skulle sykle Norge på langs – fra Nordkapp til Lindesnes.

Annonse

Les del 1 her!

1239779_10151842181586154_2144998008_n

Siste etappe: Den siste uka har vi hatt både fint vær, fine veier og noen overnattingssteder uten like! Østlandet har aldri føltes bedre. Vi har vært innom Hønefoss og Mjøndalen hvor det ble servert spekemat, gode senger og muligheter for boblebad! Veien fra Mjøndalen til Drangedal var vel den eneste strekningen hvor det var mye klatring opp og ned.

Denne natten skulle vi overnatte på et gjestehus som stengte kl. 21.00. Vi var for langt unna til å rekke dette, men etter mye om og men ble vi til slutt enige om at vi kunne komme dit så lenge vi var der før kl. 23.00. Sola forsvant og mørket kom sigende så vi måtte sykle i mørket uten gatelys og lykter. Jeg syntes det ble en morsom tur, men det var vanskelig å bedømme hvor bratte bakkene var og hvor fort vi egentlig syklet når man ikke så kurvene i terrenget.

Veien etter Drangedal var en drøm. Været var bra, veiene var fine og humøret var topp. Den siste biten fram til Lindesnes Fyr hadde nok de verste stigningene. Her møtte vi motbakker og sterk vind men det var tross alt siste strekning.

603083_10151855095566154_1514893579_n

Følelsen av å nå Lindesnes var ikke helt som forventet. Vi spratt champagneflaska, spiste mat, tok noen bilder og hoppet opp på sykkelsetet for å nå bussen til Kristiansand fra Vigeland. En mil senere måtte vi bestille taxi for å rekke bussen, og det klarte vi takket være forsinkelser. Toget fra Kristiansand derimot, dro rett foran øynene våre. Vi satt oss derfor ned på en restaurant og spiste et kjempemåltid. Det var her det gikk opp for meg at turen var over og lykkerusen kunne virkelig komme til syne.

Annonse

Vår felles motivasjonsmetode var å dele målet vårt med alle bekjente. «18. august skal søsteren min og jeg sykle Norge på langs». Dette var ordene som faktisk fikk oss til å måtte gjennomføre.

Done!

Jeg er kjempefornøyd med at vi gjennomførte denne turen, vi har opplevd masse! Det skal sies at de første dagene i nord var knallharde. Det var veldig få tunneler, så man måtte stort sett sykle rundt eller over fjellene. I tillegg var vi uheldige med været fra og med dag to da vi opplevde regn, hagl, motvind og sidevind som faktisk blåste oss av veien. Det positive er jo at fikk vi smakt på det verste i starten. Jo lenger sør vi kom, jo bedre ble veiene (sett bort ifra økt biltrafikk) og vinden var ikke så kraftig som i nord. Vi opplevde også noen dager med sol fra morgen til kveld, men været var veldig lokalt og varierende. I tillegg ble formen bedre og bedre og vi ble flinkere på inntak av energi. Jeg ble også mer erfaren med insulintilførselen til tross for veldig varierende faktorer. Diabetes gjør alle utfordringer litt vanskeligere, men med godt mot og en positiv innstilling er alt mulig!

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: