Norge på langs med diabetes – del 1
Jeg har hatt diabetes siden jeg var 4 år, og har aldri følt at diabetesen har vært en hindring i livet. Sommeren 2013 bestemte jeg og søsteren min oss for å sykle Norge på langs – fra Nordkapp til Lindesnes.
«18. august skal søsteren min og jeg sykle Norge på langs». Dette er setningen jeg offentliggjorde for menneskene i omgangskretsen min sommeren 2013. – hvor langt er det? Hvilken rute skal dere sykle? Da har du vel kommet godt i gang med sykkeltreningen? Njaa, jeg har syklet litt med den nye hunden vår i det siste, og ellers trener jeg jo mye. Det samme gjelder søsteren min. Selve løypa vil bli nærmere planlagt, om ikke vi tar den fra dag til dag. Vi skal i hvert fall starte på Nordkapp og sykle oss ned til Lindesnes.
Mange var skeptiske
Det var mange som var skeptiske til prosjektet vårt, og det var til og med noen som hadde veddemål om hvor vi ville stå av. Men Marie og jeg var enige om at med nok tid og god vilje så skulle dette gå.
Innkjøp av sykkelutstyr skjedde tre dager før avreise og det kunne kjennes på kroppen at turen var nær. Etter innkjøpet følte jeg meg relativt klar for sykkelturen, men visste at jeg hadde en ekstra utfordring, nemlig diabetesen.
Jeg har vært aktiv hele livet, men turn har alltid vært hovedfokuset. I den senere tid har jeg utviklet meg litt ut fra den bestemte turnformen og er mer allsidig akrobatisk.
LES OGSÅ: Den beste drivkraften er deg selv
Kald, men fin opplevelse
Med dårlig søvn og sommerfugler i magen ankom vi Nordkapp den 18. august. Sola skinte og bare utsikten fra flyplassen var fantastisk, noe som hjalp godt på motivasjonen. Nordkapp camping lå rett ved flyplassen og 2,8 mil unna tuppen av Norges nordligste punkt. Vi leide oss inn på campingen, skrudde sammen syklene på 10 minutter og hoppet på en buss for å starte turen på toppen. Vi hadde kledd oss for sommervær, så det ble en kald, men fin opplevelse. Etter noen bilder og litt mat hoppet vi motiverte opp på sykkelsetet for å få unnagjort de første 2,8 milene tilbake til campingen. For en som ikke visste helt hvor langt 1 mil faktisk var, ble dette en god oppvekker! Du kan tro jeg begynte å grue meg til morgendagens 10 mil.
LES OGSÅ: Slik kommer du i gang med kondisjonstrening
Å sykle med diabetes
Det var mens jeg syklet dag nummer to jeg begynte å kjenne på de første diabetesutfordringene. Etter mye erfaring med lange treningsøkter, visste jeg at basaldosen burde reguleres ned en god del. Med siden vi på denne turen syklet alt fra 8-12 timer per dag var det vrient i starten. Planen var å sette ned prosentandelen litt og litt de første dagene, så jeg startet med 50 %, noe som ga meg lavt blodsukker ganske ofte. Det var rett og slett bare å sette den ned til 10 % fra frokost til vi ankom sovedestinasjonen, og slik var det hele turen.
LES OGSÅ: Hvorfor holde deg i form?
Vi var ikke forberedt på dette, men i nord var det så å si ingen butikker. Det gikk fort 10 mil mellom hver butikk. Heldigvis hadde jeg med meg masse sukkerbiter i tilfelle rottefelle, og de kom godt med. De første 3 dagene spiste vi altfor lite og jeg trengte ikke mer insulin enn det basaldosen ga meg. Etter at vi ble flinkere med innkjøp og butikkene kom mer hyppig, måtte jeg begynne å bruke insulinpumpen igjen, selv om dette gjerne gjaldt 0,5-1,5 enheter per ”måltid”. Vi begynte å spiste masse til frokost, midt på dagen og til kvelds. Alt imellom var gjerne en ”Kvikklunsj” og en Nutrilett proteinbar, – ”Kvikklunsj” for å fylle opp med litt raske karbohydrater og Nutrilett for å få i seg proteiner.
Her kan du lese del 2 av Martins reise!
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
