Inger Lises Dagbok: Fra sprøyte til insulinpumpe – del 2
Inger Lise skal prøve insulinpumpe for første gang. Hun har brukt lang tid på å ta dette valget, og reisen hit har ikke vært enkel. I tiden fremover vil vi dele hennes dagboknotater om en problematisk hverdag med diabetes og veien til insulinpumpe. Her kommer andre del:
Her kan du lese første del av Inger Lises dagbok.
Etter en like travel dag i dag som de siste 20 årene har vært, slår det meg hvor hensynsløs og liten oppmerksomhet jeg har gitt meg selv og egen helse. Jeg lurer i grunn på om jeg noen gang har tatt hensyn til meg selv? Måten jeg innfrir krav og forventninger på rundt meg, viser meg at jeg har drevet russisk rulett med mitt eget liv. Det er sannelig godt jeg endelig stopper opp og tar meg selv alvorlig. Egen helse alvorlig. Da jeg kom til legen i dag med alle spørsmål og livsutfordringer, ble jeg møtt med respekt og en klar tale: En ting om gangen, og din helse er viktig.
Behandlet egen kropp hensynsløst
Det å ha en god lege som samler trådene når hodet koker over av spørsmål er en fin ting. Vi fikk satt opp en plan på veien frem til insulinpumpe. Jeg trenger nå i første omgang å måle mer slik at legen og jeg vet hvordan blodsukkeret er i løpet av dagen og ukene fremover. I tillegg trenger jeg en diabetessykepleier som følger meg opp tettere. Øyemålinger må til, synet må sjekkes. Jeg er redd for beina mine. Vil jeg berge dem når jeg blir eldre? Frykten over min hensynsløse måte og behandle egen kropp på begynner å feste seg på netthinnen. Hva i helsike har jeg drevet med? Hva er det som gjør at jeg bare løper som en idiot rundt og dekker andres behov når jeg trenger å ta vare på meg selv? Dette trenger å synke inn.
Ble utbrent
Nok en gang. Har tenkt disse tankene x antall ganger fra før og de begynner i synke inn i kroppen. Tidligere har disse tankene gått inn øret og stoppet i øregangen. Der satt gode råd med diabeteskontroll på venteværelse og ventet på at jeg selv tok tak. Det kommer sjelden noen løpende etter deg for å be deg ta vare på deg selv. Heldigvis sa hele kroppen ifra i fjor og øregangen sitt venteværelse hylte på meg så det var umulig og ikke høre at det var noe på gang. Ørene pep, synet ble tåkete, kroppen sliten. Jeg kollapset og ble utbrent.
Jaget etter å fungere i 100% jobb som før ble for mye. Kroppen var sliten. Jeg som er sjef over kroppen hadde kjørt formel 1 i lang tid. Formel 1 var en slitsom sport for en sliten kropp. Nå er det slutt på rotteracet med russisk rulett og formel 1 med egen helse. Nå må det være nok. Jeg føler at jeg fikk valget mellom mulig hjerteinfarkt eller å ta det med ro og leve med god helse. Det er godt nok det jeg gjør selv om jeg faktisk trenger å ta meg selv mer på alvor. Skal jeg leve og bli gammel? Ta tak. Min helse er mitt ansvar. Jeg skal nå være voksen og ta ansvar. Nok en gang, men med annet innhold. Meg selv i førersetet. Det kan bli en spennende tur…
Neste innlegg fra Inger Lises dagbok kommer snart her på lev med diabetes.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.