Inger Lises Dagbok: Fra sprøyte til insulinpumpe – del 1
Inger Lise skal prøve insulinpumpe for første gang. Hun har brukt lang tid på å ta dette valget, og reisen hit har ikke vært enkel. I tiden fremover vil vi dele hennes dagboknotater om en problematisk hverdag med diabetes og veien til insulinpumpe. Her er første del:
Jeg sitter å venter på at klokken skal bli så mye at jeg nå kan gå til legen snart. Jeg tror jeg er litt nervøs. Har vært på do to ganger allerede. Jeg føler skrekkblandet fryd over hele min situasjon. Selv om jeg har vurdert å bruke pumpe tidligere, så er det nå jeg velger å gjøre det. Det lille ekstra dyttet får jeg med å beskrive hele situasjonen både for meg selv og andre. Gir mer mening på en måte. Det å ha god helse for min egen del, burde strengt tatt vært nok. Også det at jeg har barn, familie og venner som er glad i meg, burde vært nok.
Sprøyteskrekk
Nei da, her skal jeg være forfengelig med helsa som innsats mer enn å tenke på meg selv. Heldigvis er jeg kommet dithen at jeg anser meg selv som «voksen» nok til å ha pumpe. Det ser så rart ut når jeg beskriver det slik. Det er faktisk mange grunner til at jeg har ventet. Jeg syns det er skummelt. Jeg har jo sprøyteskrekk hvor enn komisk det høres ut. Det å sette sprøyter de første gangene føltes som et helvete. Jeg ville nesten heller dø en periode. Når jeg endelig klarte å sette sprøyten, var jeg redd for å bli sett på som narkoman om jeg var ute på restaurant for å spise. Det var i alle fall lite forfengelig for meg. Jeg hadde for det første til gode å sette et «skudd» og har heller aldri prøvd narkotika, så min angst for å i det hele tatt bli assosiert med en narkoman var for meg helt forferdelig. I tillegg kunne jeg noen ganger blø på klærne når sprøyten med insulin var satt. Også lite forfengelig for meg.
Ble utbrent
Og, sist men ikke minst: hvordan ha sex med en pumpe? Hvor mye «turn off» er det ikke med en pumpe på kroppen? Dette fikk jeg heldigvis mer svar på da en kompis av meg fikk en dame med diabetes. Hun oppfordret meg på det sterkeste å prøve pumpe. Det er nå et år siden. På bursdagen til min lille prinsesses treårsdag var de gjester, og hun fortalte meg kort om dette. Hun klarte heller ikke forstå hvordan jeg klarte så mye som jeg gjorde i hverdagen. Det forstod ikke kroppen min heller, så jeg fikk diagnosen utbrenthet kort tid etterpå. Jeg forstod da at jeg trengte å ta egen helse på alvor og virkelig anstrenge meg for å ta nye valg fremover. I dag er den første synlige dagen på mitt tidligere tenkte valg. Fra tanke til handling. Fra høyt blodsukker til moderat/stabilt? Hva som skjer med min kropp, er jo enda et ubesvart spørsmål. Nå er det dags for å finne ut og jeg ser frem til- med skrekkblandet fryd – å erfare noe nytt som kan gi meg et bedre regulert blodsukker. NÅ må jeg gå til legen. Må bare på do først….
Neste innlegg fra Inger Lises dagbok kommer snart her på Lev med diabetes.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
