Nye nasjonale retningslinjer skal styrke diabetesbehandlingen blant innvandrere og innen psykisk helse

Nye nasjonale retningslinjer skal styrke diabetesbehandlingen blant innvandrere og innen psykisk helse

Kristian Aune-Jensen
Er Markedssjef i Roche Diabetes Care, og har jobbet med diabetes siden 1998.
Publisert første gang: 27.03.14 | Sist redigert: 01.04.17
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Helsedirektoratet er nå i gang med å revidere de nasjonale retningslinjene for diabetesbehandling. En viktig årsak til dette er den økende forekomsten av diabetes 2, og at svært mange har diabetes uten at de er klar over det.

Annonse

Diabetesepidemi

Ingvild F Meier

Ingvild Felling Meyer, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.
Foto: Forlaget Vett & Viten

seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Offisielle tall viser at om lag 200 000 mennesker i Norge har diagnosen diabetes. Av disse har om lag 25.000 type 1-, og 175 000 type 2- diabetes. I tillegg mener helsemyndighetene at så mange som 175 000 kan ha type 2-diabetes uten å være klar over det – Diabetesbehandlingen er blitt betydelig bedre de siste årene. Men som følge av den økende forekomsten av type 2-diabetes vil likevel antall personer som får senkomplikasjoner øke, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet Ingvild Felling Meyer til Lev med diabetes. – På denne bakgrunn er det spesielt viktig å satse både på forebygging av diabetes og å bedre kvaliteten på egenbehandlingen og behandlingen ytterligere, sier Meyer.

Ni temaer er valgt ut for revisjon

– Retningslinjearbeidet er først og fremst en revisjon av eksisterende Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes fra 2009. Disse retningslinjene gjelder fortsatt, men på grunn av nytt og bedre kunnskapsgrunnlag har Helsedirektoratet valgt ut ni temaer som vi ønsker å revidere, sier Meyer. Hun forteller at følgende temaer skal revideres:

  1. Medikamentell behandling av diabetes – såkalte anti-diabetika. Du kan lese mer om slike legemidler her
  2. Screening og diagnostikk
  3. Livsstilsintervensjon og behandling av fedme
  4. Nevropati og diabetisk fot
  5. Forebygging av makrovaskulære senkomplikasjoner (Utvikling av ordinær arteriosklerose (åreforkalkning) med hjerte- og karsykdommer som angina pectoris, hjerteinfarkt, hjerneslag og nedsatt blodstrøm til bena som resultat.
  6. Retinopati og øyescreening
  7. Diabetisk nyreskade
  8. Psykisk helse og diabetes
  9. Innvandrere og diabetes

I tillegg har en gruppe arbeidet med anbefalinger for gestasjonell diabetes (svangerskapsdiabetes) siden 2012. Denne gruppen vil avslutte arbeidet samtidig som de resterende gruppene. – Siden dette dreier seg om en revisjon, vil den nåværende retningslinjen være gjeldende for de temaer som ikke er valgt ut. Det dreier seg blant annet om barn og unge med type 1 diabetes, som er et tema som altså ikke er valgt ut for revisjon, sier Meyer.

Fokus på innvandrere

De nye retningslinjene som vil være klare om to år vil ikke minst fokusere på å styrke diabetesbehandlingen blant innvandrere og innen psykisk helse. – Fokuset på innvandre med diabetes kommer som en følge av at Helse- og Omsorgsdepartementets nylig lanserte Nasjonal strategi om Innvandrerhelse 2013-2017 (Likeverdige helse- og omsorgstjenester – god helse for alle. Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017), forteller Meyer. Blant sør-asiatere som har innvandret til Norge har svært mange fått diabetes allerede etter fylte 30 år sammenlignet med andelen i den etnisk norske befolkningen. – For både kvinner og menn mellom 30 og 60 år ligger gjennomsnittlig forekomst på over 20 prosent, mens andelen i den etnisk norske befolkningen bare er 4-5 prosent, sier professor i samfunnsmedisin Gerd-Holmboe-Ottesen ved Universitetet i Oslo til forskning.no. Mange innvandrere fra India, Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka, kommer fra et enklere, mer tradisjonelt kosthold. – De har typisk spist hjemmelagde brødtyper med mye fullkorn, samt linser, ris og bønner og grønnsaker, men lite kjøtt, godteri, brus og fast food. I Norge og andre europeiske land møter de stor tilgang på mye fet og energirik mat som representerer høystatusmat i landene de kommer fra, og som i tillegg smaker godt, sier Holmboe-Ottesen. UiO-professoren påpeker at sør-asiatere i utgangspunktet har en økt genetisk risiko for diabetes 2 og fedme. – Innvandrere fra land som India og Pakistan risikerer å få slike livsstilsykdommer tidligere her enn de ville fått i hjemlandet. Når de så bosetter seg i Norge og spiser mye mer fet mat, meieriprodukter og raske karbohydrater som gir store svingninger i blodsukkeret, blir de også mer sykdomsutsatt. De har også lettere for å legge på seg enn de fleste etniske nordmenn, sier Holmboe-Ottesen.

Styrke primærhelsetjenesten

En annen viktig årsak til revisjonen av de nasjonale retningslinjene er at primærhelsetjenesten, via fastleger og annet tverrfaglig helsepersonell, skal styrkes. – Målet med revisjonen er å bedre diabetesbehandlingen. Samhandlingsreformen la til grunn at flere med diabetes skal bli tidlig diagnostisert og få en god behandling slik at komplikasjoner kan forebygges, sier Ingvild Felling Meyer i Helsedirektoratet. Dette følger vi nå opp. Helsepersonell må i nært samspill med den som har diabetes finne fram til den rette behandlingen for hver enkelt. All behandling må med andre ord tilrettelegges og tilpasses individuelt, og hovedansvaret for denne tilretteleggingen har legen. Men de nasjonale retningslinjene skal være veiledende og hjelpe legene til å gi en fullgod behandlingen til hver enkelt pasient. Her har mye blitt bedre de siste årene, men det er helt klart et forbedringspotensial, sier Meyer. Samtidig understreker Meyer at det er den som har diabetes som har ansvaret for gjennomføringen av den daglige behandlingen som sykdommen krever gjennom kosthold, mosjon og medisinering. Kunnskap om sykdommen er viktig for å få til god egenbehandling, og ofte går kunnskap og mestring hånd i hånd: Jo mer du vet om de ulike sidene av diabetes, desto bedre er utgangspunktet for å mestre hverdagen med diabetes, sier hun.

Annonse

Økt fokus på gjennomføring

– Helsedirektoratet kommer til å øke fokuset på at retningslinjene blir satt ut i livet og tatt i bruk. – Bedre implementering av retningslinjer vil være et område som Helsedirektoratet vil fokuseres på. Felles oppstartsmøte for alle arbeidsgruppene som skal jobbe med de overnevnte temaene var i slutten av januar i år, og det er planlagt en tidsramme for hele arbeidet på ca. 2 år. De temaområder som er mer avgrenset vil kunne publiseres før denne tidsrammen, og elektronisk publisering muliggjør at dette gjøres fortløpende, sier Meyer. Kilde: Helsedirektoratet.no

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: