Oppdatering fra New Zealand – Ikke la diabetes hindre deg i å følge drømmer
Hei dere!
Jeg har nå bodd på New Zealand en stund, og alt begynner å komme på plass. Bortsett fra diabetesen. Må innrømme at å kontrollere blodsukker og insulin er blitt en mye større utfordring enn jeg hadde trodd. Jeg har plutselig fått så utrolig mye nytt å tenke på, dessuten er det helt nye mennesker som ikke er vant til insulinpumper og blodsukkerapparater her. Jeg er egentlig ikke flau over å ha diabetes, men jeg merker at det er vanskeligere å dra frem pumpa nå enn foran vennene mine hjemme i Norge.
En annen ting er maten. Selv om jeg spiser mye av det samme som hjemme, så er det ikke samme næringsinnhold som i Norge. Det er vanskelig å venne seg til at en brødskive ikke lenger er 20 gram karbohydrater, eller at en yoghurt ikke lenger 8 gram, men 20 gram. De første ukene prøvde jeg å finne sunn mat, men det er vanskelig. Det finnes ikke mye sunne alternativer her syntes jeg. I hvertfall ikke sammenlignet med Norge. Det er tydeligvis ikke like mye fokus på helseriktig mat her som hjemme.
En av de første ukene her, hadde jeg et møte med skolens helsesøster. Hun syntes det var veldig stas med insulinpumpa. Det er tydeligvis ikke så utbredt her nede, dessuten er de ikke så heldige her som i Norge, de må nemlig betale alt utstyr til insulinpumpe selv.
I dette innlegget vil jeg egentlig skrive om noe som kanskje ikke har så mye med diabetes å gjøre men mer om det psykiske rundt det å ha en sykdom/tilstand (som jeg liker å kalle det). Vi mennesker er som regel generelt veldig glad i å tenke negativt. Og om vi ikke undervurderer oss selv nok fra før, blir det ikke bedre av å ha enda en «hindring» i livet. Som diabetiker er det mange ting jeg tenker jeg ikke kan gjøre. For eksempel er jeg sikker på at jeg har dårlige sjanser dersom jeg vil inn i forsvaret. Da jeg ringte rundt til utvekslingselskaper og forhørte meg om diabetes, mistet jeg litt håpet. Det finnes garantert mange diabetikere der ute som føler seg hindret i å gjøre forskjellige ting bare fordi de har diabetes. Nå er ikke jeg en av de personene som finner meg lett i hindringer. Jeg skal alltid ha tingene på min måte koste hva det koste vil.
Og jeg syns det er viktig at man ikke lar diabetes hindre en i å gjøre det man drømmer om. I sær når mange diabetikere er unge og har hele livet foran seg, så mange ting man kan gjøre, oppleve, drømmer som kan oppfylles, og så lar man en liten filleting som diabetes ødelegge for seg. For ja diabetes er ikke verre en det du gjør det til selv. Og jeg er sikker på at det er mange ting du slår fra deg før du i det hele tatt har sjekket ut om du faktisk kan gjøre det, bare fordi en tanke som: «nah, det går sikkert ikke, fordi jeg er diabetiker», streifer hodet ditt.
Hadde jeg gitt opp etter at jeg ringte det andre utvekslingselskapet som var negative til diabetes, hadde jeg ikke sittet her på New Zealand i dag. Det er lett å gi opp håpet veldig fort, men det er urettferdig at bare fordi jeg har diabetes skal jeg miste sjansen til å gjøre de tingene jeg drømmer om å gjøre, derfor finner jeg meg rett og slett ikke i det. Så langt i livet har i hvertfall ikke diabetes stoppet meg i å gjøre noe som helst, og det burde ikke stoppe noen på noen som helst måte.
Jeg har opplevd flere ganger at jeg forteller noen om noe jeg vil gjøre, men da får jeg mange ganger kommentaren: «Men er du sikker på at det går med diabetes da?». Da svarer jeg bare, ikke noe problem. Det finner vi ut av. For som min bror alltid sier til meg: «Det finnes ingen problemer, det finnes bare løsninger.»
Men drømmer som skal fullføres går kanskje ikke like lett med diabetes. Man må regne med at man har en større utfordring enn andre. Challenge accepted!
Så om det er noe du drømmer om å gjøre, og som du vet kan bli en utfordring med diabetes i bagasjen, da er mitt beste tips: Bestem deg for å gjøre det og legg diabetes til rette for situasjonen.
Jeg har forresten bungy jumpet her nede! Det var på to-do listen min, og diabetes stoppet meg i hvertfall ikke i å gjøre det!
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.