Med diabetes på utvekslingsår

Med diabetes på utvekslingsår

Lone Andersen
Lone er en jente på 16 år fra Sarpsborg. Hun går på musikk, dans og dramalinjen og er naturlignok glad i musikk. Hun spiller gitar og piano i tillegg til å sang. På fritiden er hun med venner og liker å trene. Lone har et veldig spennende år foran seg. I juli reiser hun på utveksling til New Zealand, der skal hun gå på en musikkskole et helt år. Hun vil fortelle om de ekstra forberedelsene og forhåndsreglene hun må ta siden hun har diabetes. Hun vil også dele erfaringer om hvordan det er å være utvekslingselev med diabetes.

Som jeg har fortalt i tidligere, skal jeg et år på utveksling til New Zealand. 19. juli var det klart for avreise. Jeg var spent, men gledet meg veldig til å dra ned. Her kommer et lite innlegg om hvordan jeg har gått frem for å planlegge reisen.

Det er ikke bare, bare å gjennomføre og planlegge et slikt år man har diabetes med i bagasjen. Det var så mye vi lurte på, og vi visste ikke helt hvor vi skulle begynne eller hvordan vi skulle gå frem, men med skikkelig planlegging så går ting i orden 🙂

Jeg begynte å tenke på utvekslingsår allerede for halvannet år siden. Jeg startet å undersøke såpass tidlig både fordi jeg hadde tenkt til å gå musikklinje og fordi jeg hadde diabetes. Hvis du har diabetes og vurderer å dra på utvekslingsår, vil jeg anbefale sterkt å sette i gang prosessen så tidlig som mulig. Du får aldri god nok tid når du har så viktige ting å ta deg av før du skal reise. Slik har jeg gått frem for å planlegge reisen:

Hvilket selskap skulle jeg velge?

Jeg ringte rundt til de forskjellige utvekslingsselskapene og forhørte meg. Jeg merket at noen ble negative med en gang jeg nevnte diabetes, da valgte jeg selvfølgelig bort dem. Andre sa at de hadde hatt utvekslingselever med diabetes tidligere, og at det ikke var noe problem. Til slutt opp med å velge into educationNår jeg senere i prosessen skulle skrive et brev til vertsfamilien min, skrev jeg et eget lite avsnitt om at jeg har diabetes. Det er veldig lurt å være åpen om det, slik at det ikke byr på noen problemer når man kommer ned.  Det er også lurt å undersøke om det er lege eller sykepleier i nærheten av skolen.

Hva skal jeg gjøre med utstyr?


Nede på New Zealand har jeg ingen ordning om egenandel, derfor skulle jeg i utgangspunktet betalt full pris på alt jeg henter på apoteket. Det var også det vi først fikk vite da mamma ringte til HELFO og forhørte seg. Vi ble fortalt at jeg skulle kjøpe insulin og blodsukkerstrimler på apoteket der nede og deretter sende regningen til HELFO i Norge og få refundert pengene, men da mamma senere ringte til diabeteslinjen fikk vi vite at jeg heller skulle ta med meg det jeg trenger av utstyr for et helt år. Insulinet har veldig lang holdbarhetsdato, så det vil holde seg hele året så lenge jeg passer på å legge det i kjøleskap. Det var også viktig at jeg pakket insulinet i håndbagasjen, ettersom insulinet ville fryst og blitt ødelagt hvis det hadde ligget i den vanlige bagasjen.

Ettersom jeg bruker insulinpumpe, måtte jeg også ta med meg reservoarer og slangesett for et helt år. Det tar jo en del plass, så du lurer kanskje på hva jeg da gjorde med klær og sko, men heldigvis ordnet deg seg slik at jeg fikk ha med meg en ekstra koffert J
Hvis jeg skal få ettersendt noe satser jeg heller på å få ettersendt noen klær i posten, da tollmyndighetene kan være strenge her nede.

Når man skal ha så mye utstyr som jeg hadde med meg ned, er det viktig å planlegge med sykehuset og apoteket. Det skal ikke være noe problem å få ut så mye insulin på en gang så lenge du forklarer situasjoner og gir beskjed på forhånd slik at de kan bestille inn det du skal ha.

Et lite tips for å regne ut nøyaktig hvor mye du trenger er å skrive ned dato og hvor mye man henter av utstyr i en periode før man skal dra. Da kan man se hvor lang tid det tar før man går tom, og det blir dermed enklere å regne ut hvor mye man trenger for et helt år.

Andre småting som er viktig å tenke på.

Sist jeg var på sykehuset fikk jeg nye papirer som bekrefter at jeg har diabetes. Disse hadde jeg med meg i håndbagasjen.. Selv om jeg i utgangspunktet ikke skal måtte ta ut noe utstyr her nede, må jeg allikevel ha med meg en holdbar og brukbar resept. Man vet aldri hva som skjer. Jeg fikk derfor en ny resept like før jeg skal dro, slik at den er holdbar under hele oppholdet mitt. Jeg leverte resepten til en lege her nede, som skrev ut en ny som er gyldig i New Zealand. I tillegg har mamma fått tak i adressen og telefonnummeret til diabetesforbundet her nede, og mailadresse til skolens rådgiver.

Kort oppsummering:

  1. 
Begynn i god tid å planlegge.
  2. Sjekk ut nøye hva og hvor mye du trenger å ta med deg.
  3. Ha resept og andre viktige papirer i orden.

Jeg gleder meg til å fortelle mer om oppholdet mitt her nede 🙂 Tror det blir veldig bra!  Om du ønsker flere oppdateringer fra reisen er du velkommen til å følge reisebloggen min her:

Er det noen andre med diabetes som har erfaring fra lengre reiser eller utvekslingsopphold?

Nyhetsbrev
0/5 (0 Reviews)
Del: