Har du hørt om LADA? Den er minst like vanlig som diabetes 1

LADA diabetes type 1,5
Stine Helén Tunstrøm
Redaktør for Lev med diabetes

LADA (Latent Autoimmune Diabetes of Adults) kan bruke flere år på å utvikle seg, og forveksles ofte med diabetes type 2.

Selv om LADA har likhetstrekk med både diabetes type 1 og type 2, skiller den seg også ut fra begge typene. Men ifølge offisiell klassifisering fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) hører LADA innunder type 1 diabetes, og kalles derfor ofte for diabetes type 1,5.

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom, som betyr at kroppens immunforsvar angriper egne celler og organer, mens diabetes type 2 har ikke-autoimmune årsaker. Med tiden har man oppdaget at cirka 10 prosent av de som tidligere har fått diagnosen diabetes type 2, egentlig har LADA, fordi de har de samme antistoffene mot de insulinproduserende betacellene som også personer med diabetes type 1 har. Derav kommer navnet Latent Autoimmune Diabetes of Adults, som på norsk kan oversettes til skjult autoimmun voksendiabetes.

Slik settes diagnosen

Det er til dels under diskusjon hva som kreves for å kunne sette en LADA-diagnose, men det er i all hovedsak tre kriterier som er avgjørende.

  1. Du må ha ett eller flere av de antistoffene som man vet er assosiert med type 1 diabetes.
  2. Alder har noe å si, siden dette er en sykdom som gjerne bruker noen år på å utvikle seg. Som regel settes diagnosen fra 35 år og oppover, men det har også blitt brukt lavere grense fra 25 eller 30 år.
  3. Du har ikke behov for insulinbehandling i begynnelsen, og trenger ikke begynne med insulinbehandling før mellom tre og tolv måneder etter at diabetesen er blitt oppdaget.

LES OGSÅ: Symptomer på diabetes

Dette er symptomene

Symptomene på LADA er mye av de samme som ved diabetes type 2; du kan føle deg slapp, trøtt og tørst, og oppleve at du stadig vekk må tisse. Det er heller ikke uvanlig at noen aldri opplever klare og tydelige symptomer tidlig i sykdomsforløpet, og at sykdommen derfor oppdages ved en tilfeldighet under en helsesjekk. Når sykdommen har kommet dit at du får behov for insulinbehandling vil symptomene ofte bli tydeligere dersom du går ubehandlet.

Forekomst

Det finnes ikke så mye data på hvor utbredt denne diabetestypen er, men Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) har vist at cirka hver tiende person med diabetes egentlig har LADA. Dette betyr at forekomsten er minst like høy som diabetes type 1.

Behandling

LADA har tidligere blitt behandlet etter de samme prinsippene som diabetes type 2, men hva som er den beste behandlingen er stadig under diskusjon. En omlegging av livsstil er et godt sted å starte, der man sørger for et kosthold med lavt innhold av raske karbohydrater, vektreduksjon ved overvekt og økt fysisk aktivitet. Dette vil ofte føre til betydelig fall i blodsukkernivået, men effekten vurderes underveis. Per i dag er det er det sannsynligvis Metformin som er den beste medisinen å begynne med, og denne benyttes også ved diabetes type 2.

Siden insulinproduksjonen svekkes hurtigere ved LADA enn ved diabetes type 2, vil man ofte etter noen måneder trenge ytterligere behandling for å bedre insulinproduksjonen. Men hvor tidlig denne behandlingen bør starte er et viktig spørsmål. En gruppe forskere ved NTNU har derfor initiert behandlingsstudien BALAD (BehandlingAvLADa), som også har blitt utvidet til Sverige, Danmark og Finland. Målet er å finne ut om det kan være fordelaktig å starte insulinbehandlingen tidlig, i motsetning til å vente til slik behandling blir absolutt nødvendig.

Kilder: Diabetes.no, Indremedisineren.no, NTNU.no/hunt

Del: