På jobb som lærervikar med diabetes
I år har jeg tatt fri fra studiene og jobber som lærervikar på en barneskole. Det har blitt mange spørsmål om diabetes.
De fem siste årene har jeg gått på skole og hatt en deltidsjobb som assistent på et sykehjem. I år har jeg tatt fri fra studiene og jobber som lærervikar på en barneskole. Her møter jeg andre utfordringer i møtet med diabetes.
LES OGSÅ: «Kutte navelstrengen» til ungdom med diabetes
Barn er nysgjerrige
Barn er virkelig ikke redde for å stille spørsmål, og de er også skikkelig nysgjerrige. Når jeg har insulinpumpe på armen synes den iblant og jeg kan med en gang merke at de begynner og stirre. Etterhvert tør de også spørre rett ut hva det er for noe. Det er befriende at barn kan være så direkte i blant. Jeg merker jo for eksempel en presset stemning med voksne som ikke riktig tør å spørre.
LES OGSÅ: Fordi jeg har diabetes…
Forklare diabetes
Barna jeg jobber med kan være alt fra seks til tolv år. Det kan være ganske så vanskelig å forklare de minste hvordan diabetes funger, men de som er litt større forstår raskt. Til de på seks pleier jeg som regel bare å si at jeg har medisin på armen fordi noe inne i kroppen min ikke helt fungerer. De pleier å slå seg til ro med det. Dessuten er barna så utålmodige at innen jeg er ferdig med å forklare, så har de allerede blitt opphengt i noe annet eller forsette med det de drev med.
LES OGSÅ: Dette bør alle kunne om diabetes!
Viktig med gode kolleger og miljø som lærervikar
Da jeg skulle søke ny jobb så valgte jeg å kontakte skolen jeg selv hadde gått på. Jeg visste det var et godt miljø og jeg kjente både lærerne og andre ansatte. Dette gjorde at jeg følte meg tryggere i ny jobb.
Flere av lærerne på jobben var også min lærer en gang i tiden. De visste allerede om diagnosen min og har også hatt flere andre elever med diabetes.
På tross av en uforutsigbar jobb som vikar har det ikke hatt noen negativ innvirkning på sykdommen. Som regel vet jeg hvordan jeg jobber om to uker, og i klasserommet er jeg som regel den eneste som er voksen. På den måten kan jeg ta meg en pause om jeg skulle få føling eller høyt blodsukker. For å redusere risikoen for dette, er jeg ofte ekstra nøye med insulindosen når jeg jobber. Mindre følinger har jeg opplevd i klasserommet, men heldigvis har jeg sluppet noen alvorlige.
Mange muligheter til å korrigere
I mange av timene jobber elevene individuelt med skoleoppgaver. Da har jeg mulighet til å sjekke blodsukkeret og justere om nødvendig. I tillegg har jeg alltid druesukker, en pakke rosiner og insulinpumpen med meg i klasserommet. En skoletime varer seksti minutter, og det er femten minutters pause mellom disse. Dette gir meg mulighet til å korrigere blodsukkeret eller spise om nødvendig.
Hadde jeg fått en alvorlig føling eller blitt uvel på grunn av blodsukkeret hadde jeg ikke nølt med å be om hjelp fra en av mine kollegaer. Jeg ønsker ikke at min diabetes skal påvirke kvaliteten på undervisningen. Dessuten må jeg også ta hensyn til meg selv. På de ulike trinnene er klassene delt i to, og klasserommene ligger vegg i vegg. Det hadde derfor ikke vært langt å gå for å be om hjelp.
Det fungerer fint å jobbe som lærervikar med diabetes.
LES OGSÅ: Hvor bør insulinpumpen plasseres?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
