Diabetes type 2 og søvnapné – som hånd i hanske? | Del 2/2

André
André er 29 år og er i fulltidsjobb med studier ved siden av. Utdannet hjelpepleier, men jobber innenfor privat servicenæring. Fikk konstatert diabetes våren 2015, og ønsker å dele alle sidene av det å leve med diabetes, også de som kanskje ikke er så positive.

Sist skrev jeg litt om søvnapné, og sammenhengen mellom såkalt OSA og T2 diabetes.

Les del 1 av artikkelen her.

Jeg lovte også å si litt mer om et vendepunkt som kom i livet mitt i 2014 – da jeg begynte med behandlingen for OSA. Jeg kaller det rett og slett bare «før» og «etter».

Alltid en snorker?

Jeg har «alltid» vært en som snorker i større eller mindre grad. Jeg har også «alltid» vært sliten, uopplagt og har også enkelte ganger sovnet samtidig som jeg holdt på med andre ting. Men jeg har på en måte aldri tenkt at dette var noe annet enn noe som lå i familien og at det bare var noe jeg måtte leve med.

Hjelpen kommer!

Vendepunktet mitt ble da jeg til slutt kom til en øre-, nese-, hals-lege på sykehuset for allergien min. Han titta vel og lenge i hals og nese, og spurte en del spørsmål om jeg var mye trøtt, sliten og sov middagshvil. Noe jeg for så vidt kunne svare ja på alt. Han mente da det kunne være en ide å ta en søvnregistrering på meg fordi han så jeg var hoven og sår i halsen.

Når jeg fikk gjennomført registreringa trodde jeg at jeg hadde sovet skikkelig dårlig og at de ikke kom til å få noe ut av registreringa, men jeg fikk brev fra sykehuset to dager senere med beskjed om å møte opp uka etter for en samtale med overlegen på avdelinga.

Der får jeg vite at jeg i snitt hadde 77 pustestopp i timen (alt over 35 stopp i timen regnes som alvorlig), og at oksygenmetningen i blodet mitt var langt under hva den skulle være. Jeg fikk beskjed om at dette måtte de behandle snarest, og fikk ny time enda noen uker senere – for tilpasning av CPAP.

Litt om CPAP

CPAP står for Continuous Positive Airway Pressure – og måten den fungerer på ligger litt i navnet. Ved hjelp av et positivt lufttrykk holdes halsen min åpen gjennom natta og jeg sover godt. Det nærmeste jeg kan komme å beskrive det er at det er som å puste i en frisk motvind.

Søvnapne1

Foto: privat

Søvnapné

Foto: privat

Jeg sover tungt og jeg våkner opp uthvilt klar for å møte dagens utfordringer.

At man har kommet langt fra de første forsøkene på begynnelsen av 80-tallet med en støvsuger som var satt til revers (!) til i dag er det ingen tvil om. Både størrelsen, utseende og funksjonene til maskinene i dag er noe helt annet enn for 30 år siden.

Ikke spesielt sexy, men…

Jeg skal være helt ærlig og si at jeg i starten følte meg som en fjott som sov med det maskineriet stroppa til fjeset. Jeg tror ikke jeg skal påstå at jeg følte meg spesielt sexy om jeg så meg selv i speilet med maska på, men jeg vant over min egen «forfengelighet» ved å fokusere på de positive tingene som dette tilførte livet mitt.

Alle som har sovet dårlig i perioder vet hvordan det påvirker alt: humør, utholdenhet, prestasjoner på jobb og skole, sosialt liv og mye annet.

Det er dette jeg mener med at jeg føler jeg har fått livet tilbake etter at jeg fikk hjelp. Jeg gikk fra å dra av meg maska rett etter jeg sovna til å nå sove hele natta uten problemer, og hverdagen er totalt forandret for meg. Nå har jeg fått tilbake overskuddet mitt, jeg har kommet i gang med studier ved siden av jobb og det sosiale livet mitt er tilbake. Så da får jeg heller være litt usexy når jeg sover.

Men hvorfor kobling mot diabetes?

Som jeg også nevnte litt sist er det en klar kobling mellom risiko for både T2 diabetes og søvnapné og overvekt. Utfordringene kan ofte være flere: Mange fastleger kan litt om veldig mye, men ikke veldig mye om alt. Dette gjelder både diabetes og OSA – i hvert fall ut fra min personlige erfaring.

En ubehandlet OSA kan også gi en generell betennelsestilstand i kroppen, noe som for svært mange av oss med diabetes gir et økt blodsukker. Det andre er at noen av langtidsvirkningene av å gå med ubehandlet diabetes og/ eller ubehandlet OSA er de samme: hjerte og karsykdommer, høyt blodsukker og økt insulinresistens.

Har du mistanke om at du, eller noen du har nær kanskje har OSA så snakk med fastlegen. Det er de som i første omgang må hjelpe deg videre til en eventuell undersøkelse.

Men igjen – frykt ikke! Det finnes hjelp, og den er både effektiv, smertefri og har hjulpet mange før deg. Lykke til 🙂

Les del 1 av dette innlegget her.
Del: