Fortell kollegaer at du har diabetes?

Fortell kollegaer at du har diabetes?

Maria Jørgensen
Maria er født i 1994. Hun fikk diabetes type 1 i 2012, og bruker til daglig insulinpumpe. Maria er opprinnelig fra Sørum, men bor i Namsos og jobber som autorisert dyrepleier.
Publisert første gang: 21.10.16 | Sist redigert: 07.01.19
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg føler ikke et stort behov for å fortelle at jeg har diabetes til alle jeg jobber sammen med, men det hadde jo kanskje vært lurt at de visste om det.

Annonse

Som regel får mine kolleger vite om sykdommen ved en tilfeldighet. Enten ved at vi er inne på temaet, eller at de for eksempel ser insulinpumpen som jeg går rundt og trykker på. Da får jeg gjerne spørsmålet og jeg svarer enkelt ja. Jeg fortrekker at det skjer på denne måten, fordi da slipper jeg å måtte ta initiativet til å fortelle om diagnosen min.

Ikke fordi det nødvendigvis er så slitsomt å nevne det, men utfordringen er heller da: Når passer det å fortelle om det?

LES OGSÅ: Hvor mye sier du til arbeidsgiver?

Ikke naturlig

Ved jobbintervjuer er det naturlig for meg å nevne diagnosen ettersom jeg forteller om meg selv. Når jeg har praksis ved ulike dyreklinikker og avdelinger med nye personer som har ansvar for meg hver uke, er det derimot ikke like naturlig å bringe det til bordet.

Jeg går som regel ikke opp til fremmede eller nye kolleger og sier: «Hei, jeg heter Maria og har diabetes». Nei, jeg gjør som alle andre og sier kun navnet mitt.

Annonse

LES OGSÅ: Hvordan påvirkes du av jobben?

Mange måter å ta det opp

Jeg har funnet ut at lunsjbordet er et bra sted for å nevne diagnosen på. Der kan temaet naturlig komme opp ved at man diskuterer hvor mye karbohydrater det er i maten. Så kan man regne ut insulindosen og fortelle om sykdommen på den måten.

Det finnes uendelig mange måter å fortelle det på. Jeg er heldig som har kolleger som er dyrehelsepersonell, fordi de kan ofte mye om sykdommen fra før av. De viser dermed stor forståelse når de hører at jeg har diabetes. Og de er opptatt av at jeg skal føle meg fri til å ta pauser eller en matbit når jeg skulle trenge det i arbeidshverdagen.

LES OGSÅ: Åpenhet om diabetes skaper trygghet både for meg og de rundt meg

Viktig at kolleger vet om sykdommen

Det finnes ikke et perfekt tidspunkt å nevne diagnosen på. Det viktigste er at de på arbeidsplassen din får vite om det så tidlig som mulig. Synes du det er ubehagelig å fortelle om sykdommen til noen du knapt kjenner, så trenger du ikke å fortelle om det på en negativ måte.

Bare informer de rundt deg på en nøytral måte om hvorfor du noen ganger må gå på bakrommet for å spise, samt stoppe opp for å sette insulin eller måle blodsukkeret. Diabetes tar ikke pauser, og derfor er jobben et sted hvor man må håndtere sykdommen på lik linje med andre steder.

Man vet aldri når man vil oppleve en kraftig føling og eventuelt svime av. Derfor er det spesielt viktig at kolleger vet om sykdommen din.

LES OGSÅ: 4 ganger har jeg fått føling på jobb

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: