Hvem blir jeg når jeg får føling?

Hvem blir jeg når jeg får føling?

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes type 1 siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.
Publisert første gang: 19.10.16 | Sist redigert: 17.04.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg er stort sett åpen om at jeg har diabetes, men når jeg har føling vil jeg helst være alene. Det er en god grunn for det!

Annonse

Sorgen og fortvilelsen var stor da jeg fikk diabetes. Fortsatt har jeg tunge dager, men heldigvis har jeg lært meg å leve med det og har en så og si normal hverdag. Jeg prøver å fokusere på det positive, og vet det er mange som har det verre enn meg.

Sykdom i endring

Sykdommen har forandret seg i løpet av disse årene. Det hadde jeg lest om, og var forberedt på. Likevel har det til tider vært vanskelig å forstå endringene og ikke alltid har jeg fått svar på hvorfor de skjer. Dette har vært utfordrende, og særlig i forhold til føling.

Det er for meg den verste konsekvensen av sykdommen som jeg lever med i hverdagen. Det er følinger jeg frykter mest i det daglige og som av og til hindrer meg i å få til det jeg ønsker.

LES OGSÅ: Føling igjen? Her er et knippe mulige årsaker til at blodsukkeret daler

Føling om natten

Nattlige følinger har jeg i perioder. Jeg vet ikke helt hvorfor det er slik, men i noen perioder har jeg mange på en uke, og av og til er de fraværende i flere uker. Dette til tross for at jeg lever ganske likt i hverdagene og setter de samme dosene insulin.

Annonse

Når jeg får føling på natten er det kun meg og følingen. Kun i de periodene jeg nattammet har jeg av og til trengt hjelp av pappaen til barna. Ellers har jeg aldri hatt behov for å involvere andre.

IMG_3429

Foto: Kristi Herje Haga

Jeg våkner alltid når jeg får føling på nettene. Hjertet banker, jeg svetter, er urolig i kroppen, svimmel og utrolig slapp. Det er disse som er verst og jeg er glad jeg er alene når de kommer. Jeg er stresset i kroppen og hadde helt sikkert glefset til dersom jeg hadde blitt presset i en slik situasjon.

Jeg får i meg mat, men legger meg aldri før jeg kjenner det hele er ”over”. Det tar minst en halvtime og av og til mye lenger før jeg får sove igjen. Noen ganger må jeg også ta meg en dusj fordi jeg har svettet mye.

LES OGSÅ: Kan føling være positivt?

Føles ut som jeg ikke har sovet et sekund

Etter å ha gjennomgått en føling på natten, kan jeg neste morgen våke totalt utmattet. Akkurat som om jeg ikke har sovet i det hele tatt hele natten. Dagen som følger er gjerne tung, og konsentrasjonen og produktiviteten på jobb er lavere enn normalen.

På slike dager liker jeg å lukke kontordøren og være for meg selv. Dersom noen spør, er jeg ikke redd for å forklare hvorfor jeg trekker meg tilbake og er slapp. Heldigvis har jeg alltid møtt forståelse for det.

LES OGSÅ: Hvordan beskriver man føling?

Jeg vil aller helst være alene

Føling på dagtid er annerledes, og påvirker ofte flere enn meg selv. Det gjelder både i jobb og i privatlivet. Jeg er alltid åpen om at jeg har diabetes til de rundt meg, men når jeg får føling vil jeg helst være for meg selv. Dessverre er ikke alltid det mulig.

Her hjemme er alle ganske vant til at jeg sier ”jeg har lavt blodsukker” og skjønner at de ikke skal mase. De er forståelsesfulle og henter mat om jeg trenger det. Det samme gjelder på jobb. Kollegaene mine har forståelse for at maten i kjøleskapet noen ganger blir borte på mystisk vis! Jeg har også dratt hjem fra jobb noen ganger etter at føling har satt meg ut.

Når Kristi får en føling ønsker hun aller mest å bare være alene. Foto: Kristi Herje Haga

Når Kristi får en føling ønsker hun aller mest å bare være alene. Foto: Kristi Herje Haga

Svak og sårbar?

Jeg har ofte tenkt på hvorfor jeg vil være for meg selv når jeg får føling. Jeg er normalt veldig sosial og glad i ha folk rundt meg. Er det fordi jeg føler meg svak, sårbar og ikke har kontroll? Fordi jeg kan bli amper og glefse til uten grunn. Fordi jeg ikke vil at andre skal se meg kaste i meg mat samtidig som jeg svetter og er stresset (sjeldent et vakkert syn)?

Jeg har egentlig ikke et godt svar på det. Jeg er åpen om min diabetes og bærer ingen skam. Likevel vil jeg være alene med følingene mine.

Hvem blir du når du får føling?

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: