Graviditet og diabetes er utfordrende, men langt ifra umulig

Graviditet og diabetes er utfordrende, men langt ifra umulig

Linda Terwindt
Født i 1983 og har to barn. Linda har hatt diabetes type 1 siden 1991. Hun har to utdannelser innen helsevesenet; hjelpepleier og apotektekniker. Linda synes det er viktig å bidra til å spre riktig informasjon om diabetes
Publisert første gang: 09.08.16 | Sist redigert: 18.11.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

I 1991 fikk jeg diabetes og siden den gang har mange ting endret seg betraktelig. Jeg fikk da beskjed om at diabetes og svangerskap ikke var forenelig.

Annonse

Tap av syn, lemmer og nyrefunksjon var blant truslene legene kom med. Risikoen ved en graviditet for en med diabetes var såpass stor at jeg som liten jente på åtte år slo det helt fra meg. Dette endret seg noe med tiden.

Etter hvert flyttet fokuset seg over til at en graviditet hos en med diabetes ville bety et svangerskap som innlagt på sykehus.

LES OGSÅ: «Det er dessverre ikke liv», sa legen. Dette skulle bli årets mørkeste dag

Frivillig barnløs?

Jeg traff mannen min da jeg var 16 år og innen jeg hadde fylt 17 år hadde vi tatt et standpunkt: Vi skulle aldri få barn! Tiden gikk. Jeg ble 20 år, 25 år. Vi giftet oss da jeg var 26 år gammel og jeg må innrømme at den biologiske klokka begynte da å tikke for alvor. Tikke høyt!

Jeg undersøkte overalt. På nettet, forskjellige leger og andre steder som kunne gi meg råd. Jeg lette overalt etter bevis på at medisinen var kommet langt nok. Kunne jeg få barn og likevel overleve med hele kroppen i behold? Og kunne jeg gjøre annet enn å stirre i sykehusveggen i ni måneder?

Annonse

LES OGSÅ: Barseltid på sykehuset – med og uten diabetes

Tok tid å bli gravid

Jeg hadde gode målinger, men kroppen jobbet likevel mot meg og det tok lang tid før jeg ble gravid. Etter et par forsøk var jeg redd for at å få barn ikke ville skje meg. Men 2. mai 2011 var testen igjen positiv.

I forkant hadde jeg fått beskjed av diabeteslegen min om å ta kontakt om jeg skulle bli gravid igjen, slik at jeg raskt kunne komme på ultralyd for å undersøke at alt var i orden. En telefon og to uker senere hadde jeg time på poliklinikk for gravide.

Undersøkelsen viste et bankende hjerte. Det hele ble med ett mer virkelig og terminen ble satt til 4. januar 2012.

Som gravid og med diabetes var det åpenbart at det kom til å bli mye å passe på. Sammen med lege og jordmor la vi planer for et sikkert svangerskap. Blant annet må blodsukkeret styres i riktig retning. Det lå et krav på at blodsukkeret måtte ligge under 7 mmol/L 2 timer etter måltid, og et langtidsblodsukker under 7% (helst under 6% om mulig).

Blodsukkerregulering var en utfordring

Graviditet og diabetes

Foto: Privat

I løpet av de 12 første ukene av svangerskapet var streng blodsukkerkontroll spesielt viktig for å redusere risikoen for misdannelser. Med tanke på mengde karbohydrater og insulinmenge som skulle settes skapte dette naturligvis en del utfordringer.

Selv var jeg plaget med lavt blodsukker gjennom hele svangerskapet, som i følge min diabetessykepleier er nokså vanlig. I tillegg til hormoner gikk jeg stadig rundt med frykt for høye nivåer, og et ønske om stålkontroll på alle prosesser var en av årsakene til dette.

Kvalme ble i tillegg en utfordring for min egen del. Ingen av de gode gamle kjerringrådene fungerte, men jeg kom meg likevel gjennom. Jeg fikk i meg mat, blodsukkeret holdt seg relativt stabilt (langtidsblodsukker på 6-6,5%) og babyen vokste.

Etter 21 kontroller hos lege, jordmor og gynekolog, 16 ultralydkontroller, blodprøver og mye ventetid, hadde jeg etter 36 uker en liten jente inne i magen min. Hos kvinner med diabetes skal fødselen igangsettes 1-2 uker før termin. Faren for at morkaken skal løsne eller slutte å fungere ved overtid er nemlig større hos kvinner med diabetes.

LES OGSÅ: Dette er svangerskapsdiabetes

Innleggelse

Tirsdag 18. desember var en dårlig dag. Jeg skulle egentlig ut å spise lunsj med noen venninner, men etter å ha tatt meg en dusj gikk jeg fullt påkledd og la meg under dyna igjen. Jeg følte meg dårlig, kastet opp og jeg ble nødt til å ringe sykehuset. Da jeg ble innlagt fikk jeg tilført væske.

Dagen etter ble jeg skrevet ut, men i løpet av et par dager var formen dårlig igjen. Atter en gang ble jeg innlagt, og den 21. desember klokken 11:29 ble en liten jente på 2593 gram og 47 cm tatt med keisersnitt. Hun hadde ti fingre og ti tær. I dag er hun storesøster til enda en liten frøken.

Heldigvis er det ikke slik som på 90-tallet. Graviditet og diabetes er mulig!

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: