Ekstra fordommer som overvektig

Ekstra fordommer som overvektig

Maria Jørgensen
Maria er født i 1994. Hun fikk diabetes type 1 i 2012, og bruker til daglig insulinpumpe. Maria er opprinnelig fra Sørum, men bor i Namsos og jobber som autorisert dyrepleier.
Publisert første gang: 24.05.16
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg har egentlig aldri vært særlig fornøyd med kroppen min. Det er jo ingen tvil om at det er et stort kroppspress i dagens samfunn, og jeg innrømmer at jeg kan være en av ofrene for dette.

Annonse

Jeg er ikke overvektig selv, men nettopp fordommer til matvalg gjør meg mer bevisst på dette temaet. Jeg har ofte skulle ønsket at jeg var tynnere, selv om jeg relativt sett er frisk og BMI’en min tilsier at jeg er normalvektig.  Likevel føler jeg at dette er et tema som er verdt å sette under lys, selv om det ikke er for å justifisere at overvektige har det verre enn tynne diabetikere, for slik er det ikke.

Må rettferdiggjøre maten

Jeg opplever ofte at det å spise usunn mat skaper fordommer fra folk som vet at jeg har diabetes. Noen sier det ikke er lurt av meg, andre spør om det går greit og så videre. Dette er noe jeg tror alle diabetikere opplever. Derimot; når man er en tykk, eller ikke fullt så slank, diabetiker føler jeg det er enda mer fordommer enn bare de «klassiske». Da skal man jo prøve å unngå søte ting for vektens del, men også for diabetesen. Det gjør det vanskelig å rettferdiggjøre maten man spiser, selv om man egentlig ikke skal behøve det.

Jeg liker ikke å miste friheten til å spise hva jeg vil bare for å slippe å krangle med andre om hva som er riktig håndtering av diabetes. Foto: Privat

Flaut å spise usunn mat

Jeg opplever dette stadig vekk. Jeg har lagt på meg etter jeg fikk diabetes, og da er det nærmest flaut å spise usunn mat foran familie og venner når jeg vet hva det og mye insulin gjør med kroppen min. Diabetikere har jo lettere for å gå opp i vekt ved mye tilføring av insulin, men å velge hva man vil spise bør være akseptert av andre også. Spesielt når det ikke trenger å få mer konsekvenser for en diabetiker enn legen ved siden av.

Tapt kamp

Jeg liker ikke å miste friheten til å spise hva jeg vil bare for å slippe å krangle med andre om hva som er riktig håndtering av diabetes. Dette er dessverre noe jeg ser på som en tapt kamp, så i selskap eller andre anledninger er det bare blitt slik at jeg ikke forsyner meg like mye som andre på dessertbordet, selv om jeg selv vet godt at jeg kan det.

Vi kjenner sykdommen vår best

Fordommer er nesten ikke til å unngå, men med riktig informasjon til alle er vi hvertfall på god vei til å unngå denne skyldfølelsen som jeg ofte kjenner på når jeg vil spise noe søtt. Mitt håp er at de som ikke har diabetes tør å stole på at diabetikere vet best hvordan deres sykdom virker på kroppen deres, og respekterer valgene de tar i forhold til mat. Fordi forskjellen mellom oss og friske er faktisk ikke større enn at vi må sørge for å drifte et organ utenfor kroppen.

Annonse

Når det er sagt, så er jeg utrolig takknemlig for at mine nærmeste bryr seg om helsen min. Jeg vet at de ønsker det beste for meg når de lurer på om maten jeg spiser egentlig er bra for meg. Denne teksten er kun ment for å belyse temaet (:

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
2/5 2 tilbakemeldinger
Del: