Et liv med og uten diabetes
Ofte glemmer jeg at jeg har diabetes. Det er forsåvidt en bra ting, i den forstand at jeg ikke føler meg syk hele tiden.
Men det kan også bety at jeg ikke har forstått, eller at det ikke har sunket over meg, at diabetes er kronisk.
Føler meg helt lik som før
Jeg har hatt diabetes i fem år, og syns det er litt skremmende at andre må minne meg på at jeg er syk. For eksempel snakket jeg med moren min her om dagen. Jeg spurte henne om hvordan det er å ha fem barn. Vi kom inn på at jeg kommer til å få tett oppfølging i min graviditet.
Dette er ting jeg ofte ikke tenker over, at jeg må oppleve og gjøre ting annerledes enn hva moren min gjorde, fordi jeg har diabetes. Jeg har alltid sett for meg et liv som alle andres, noe som jo er naturlig siden jeg var «frisk» frem til jeg var 18 år.
Likevel har det fortsatt ikke gått opp for meg at jeg faktisk er annerledes enn friske mennesker. Jeg føler meg jo helt lik som før.
LES OGSÅ: Diabetes er en ensom diagnose
Synes ikke det er mange forskjeller
Jeg opplever det ikke veldig annerledes å ha diabetes, kontra det å være frisk. De få forskjellene jeg merker fra et liv med diabetes i forhold til uten, er følingene og tørsthet/tissetrang ved høyt blodsukker. Og selvfølgelig insulin og utstyr som kommer med behandlingen.
Måten andre behandler meg på (de som vet at jeg har diabetes) har også endret seg til en viss grad. I tillegg kan jeg merke at det tar lengre tid for sår å gro, men det er kun fordi jeg har hørt at dette er en konsekvens av å ha diabetes.
Jeg hadde ikke tenkt over dette hvis jeg ikke hadde fått vite det av noen andre først. Annet enn dette synes jeg livet er ganske likt; helsen, hverdagen, matvalgene og formen er nærmest uforandret.
Maria Schmidt Jørgensen
I fornektelse
Jeg hører om mange som har diabetes som blir veldig dårlige etter en føling, har søvnløse netter og lignende. Dette opplever aldri jeg. Det kan selvfølgelig skyldes at jeg har oftere høyt enn lavt blodsukker. Likevel blir jeg aldri dårlig etter følinger, og sånn sett føler jeg meg heldig. Jeg tror dette blant annet kan skyldes mangel på aksept for sykdommen fra min side. Jeg kobler aldri ting i hverdagen opp mot diabetes. Jeg føler at min sykdom er separat fra kroppen min, at det bare er en ekstra utfordring som sidestilles med alle andre hverdagslige problemstillinger.
Dette resulterer i at jeg ikke tar sykdommen så alvorlig som jeg burde. Ved å bli bevisst på dette er det absolutt ting jeg vet at jeg kan endre på.
LES OGSÅ: Diabetes er utfordrende for flere enn oss
Glad for å ha opplevd et liv uten diabetes
En dag kommer jeg til å kjenne livet med diabetes bedre enn livet uten, og kanskje da vil det bli mer naturlig for meg å være en kroniker. For meg er omveltningen fortsatt til stede og jeg prøver enda å innse hva diagnosen betyr for meg og fremtiden min. Jeg er glad for at jeg hadde et liv uten diabetes, selv om det også kan bidra til å gjøre behandlingen mer komplisert enn den trenger å være.
Fordelen er at jeg vet hvordan det er å være frisk og hvordan det er å være kronisk syk, og en slik innsikt er det ikke alle som har.
LES OGSÅ: Hvordan leve symptomfritt med diabetes type 1?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
