Jeg har giftet meg!

Jeg har giftet meg!

Maria Jørgensen
Maria er født i 1994. Hun fikk diabetes type 1 i 2012, og bruker til daglig insulinpumpe. Maria er opprinnelig fra Sørum, men bor i Namsos og jobber som autorisert dyrepleier.
Publisert første gang: 30.06.15 | Sist redigert: 12.04.16
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg giftet meg på lørdag 20. juni, og for en fantastisk dag det ble!

Annonse

Det var nesten den eneste dagen i uken hvor det ikke regnet, og det var en varm og strålende sommerdag – perfekt for bryllupsfeiring!

Jeg sto opp 06.30, og vielsen startet kl 11.00. Til vanlig bruker jeg insulinpumpe, noe som jeg har gjort siden i vinter, men på morgenen den 20. juni fjernet jeg denne og brukte penn i stedet. Dette valget tok jeg fordi jeg ikke ville ha pumpen under brudekjolen.

For det første hadde jeg ikke noe bra sted å feste den, for det andre ville den sannsynligvis ha syntes under kjolen og laget en liten «bul», og for det tredje vil en pumpe og penn gi like store utfordringer med tanke på insulinsetting ved at man må løfte opp kjolen, så derfor så jeg flere fordeler ved å bruke penn enn pumpe. Og jeg syntes det fungerte helt perfekt!

Jeg husket insulatarddosen som jeg hadde fra tidligere pennbruk, og så satte jeg dette på morgenen og kvelden. Jeg satte novorapid til måltidene, som for å tilføre kun innebærte en rask tur på badet. Det var faktisk ikke så vanskelig å løfte den lange brudekjolen min som jeg trodde, og det gikk problemfritt å sette insulin.

kirke

Nødbag i vielsen

I kirken før vielsen sørget jeg for at forloveren min hadde vesken min ved siden av seg, som var fylt med alle de viktige tingene mine, inkludert insulinpenner, druesukker, kleenex etc, slik at hun lett kunne gi dette til meg dersom jeg skulle trenge det. Det eneste jeg trengte under vielsen var kleenex, heldigvis.

Annonse

Jeg følte meg helt fin og frisk hele tiden, selv om jeg ikke fikk målt blodsukkeret i løpet av tiden i kirken. Planen var egentlig å gi druesukkeret til mannen min så han kunne ha det i lommen, men jeg fant ut at det var enklest for forloveren min å bære rundt på vesken og ha ansvar for det.

I tillegg var det kaker på alle kanter, så skulle blodsukkeret ha blitt lavt, ville det vært lett å fått det opp igjen.

Mye program

Bryllupsfeiringen fikk mye mer program enn jeg hadde sett for meg, og jeg fikk dermed ikke tid til å spise så mye som jeg hadde tenkt. Jeg og ektemannen min brukte ca. 3 timer på å spise vår første middagsforsyning, og vi verken rakk eller orket å fylle på tallerkenen. Vi spiste faktisk ikke opp alt heller.

Og dette er ganske utrolig egentlig; mannen min er typen som gjerne forsyner seg 4 ganger i løpet av en middag, spesielt når det serveres så mye god mat som det ble gjort under bryllupet. Og det gjorde også at jeg trengte mindre insulin, noe som førte til at jeg slapp det høye blodsukkeret som jeg gjerne får hvis jeg setter for lite insulin til måltidet.

bryllupskake

Følge med på blodsukkernivået

Det samme gjaldt desserten og kakeserveringen. Vi forsynte oss kun en gang, og spiste det ikke før på slutten av kvelden, like før vi forlot festen.

Det er ironisk at vi er de første til å forsyne oss, og de siste til å spise opp. Men sånn er det når man er VIP-gjestene – det er mange å snakke med, mye å følge med på og masse å kose seg med!

Det var en helt fantastisk dag, og diabetes var ikke og trengte ikke å være førsteprioritet den dagen. Blodsukkeret tok nærmest vare på seg selv ved at jeg spiste lite (men nok), og satte jevnlige insulindoser. Det var derimot enkelte ganger at blodsukkeret var høyt, noe som jeg tror skyldtes stress før min egen tale og at jeg drakk litt juice til middagen.

Blodsukkermåleren lå heldigvis alltid lett tilgjengelig i vesken min som jeg hadde plassert bak hovedbordet der vi satt. Dermed ble det enkelt å følge med på blodsukkernivået, og så sette insulin etter dette.

Dagen etter var vanskeligere

Det skal innrømmes at blodsukkerreguleringen var vanskeligere dagen etter bryllupet, av en eller annen grunn. Vi var på hotell, og jeg spiste ikke noe særlig denne dagen heller.

Jeg tror rett og slett jeg var for sliten til å måle blodsukkeret så ofte, så jeg satte heller bare en insulindose som jeg syntes var passende etter hvordan jeg følte meg. Dette førte til at blodsukkeret var en del i det høyere sjiktet, og i tillegg glemte jeg å sette insulatarddosen om kvelden den 21. juni.

Dette merket jeg godt neste morgen, da jeg følte meg kvalm og uvel og fant ut at blodsukkeret lå på 19,9. I løpet av natten hadde jeg også stått opp flere ganger for å gå på do og drikke, så det var soleklart at noe var galt. Heldigvis bedret dette seg raskt da jeg skjønte hva jeg hadde glemt og fikk satt insulin den morgenen.

dans

Tilbake til pumpe

Alt i alt hadde jeg det veldig bra både under bryllupet og dagene etter. Jeg byttet tilbake til insulinpumpe to dager etter bryllupet, og jeg kjente det var godt å komme tilbake til et mer kjent territorium.

Mannen min er heldigvis veldig støttende og han vil gjerne lære mer om sykdommen min og hvordan man kan håndtere den på best mulig vis. Han er faktisk mer ivrig enn meg på å starte en sunn livsstil og at vi skal ha et bra kosthold sammen. Jeg er heldig der, og gleder meg til å utforske nye, sunne matretter med han.

En av bryllupsgavene vi fikk var faktisk å kunne delta på «Diabetesweekend» som arrangeres av Ungdiabetes til høsten. Der kan vi dra sammen og lære mer om sykdommen og utveksle erfaringer med andre diabetikere og pårørende. Jeg tror dette blir veldig nyttig for oss, og jeg er glad for at vi som et ektepar kan jobbe mot et felles mål om å få et bra liv med diabetes.

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: