Hvordan står det til med diabetesen din i dag?

Cathrine Haugen-Flermoe
har hatt diabetes siden hun var syv år, og jobber med diabetes.

Jeg lurer på når min mamma skal slutte og ringe og spørre om jeg har sjekket blodsukkeret før jeg legger meg… Aldri håper jeg nå, men det har ikke alltid vært mitt ønske!

Hun gjør dette fordi hun bryr seg om meg og er redd for meg, men i mine yngre dager var det en pest og plage at hun alltid skulle engste seg.  Diabetesen tok for stor plass i livet mitt. Jeg ville være som alle andre barn/ungdommer og gjøre som dem også. Noen som kjenner seg igjen?

Jeg har foreldre som har ganske god greie på diabetes, da de har jobber som innebærer at de må kunne en del om dette. Andre har ikke det og jeg skjønner at det er naturlig at man engster seg når en i familien får diabetes.  Ofte glemmer mange personen og bare ser diabetesen.  Personen er jo fortsatt den samme som før, men bare med en diagnose, DIABETES.  En diabetessykepleier kunne fortelle meg om en liten jente som var så glad da noen spurte hvordan det var med henne. Jenta sa at mammaen hennes ikke stilte det spørsmålet lenger. Hun spurte kun om hun hadde husket å måle blodsukkeret!!  Det gjør vondt for en liten krok å føle at det kun er diabetes som er i fokus.

shutterstock_167842901

Det er ikke farlig å ha diabetes hvis man behandler den riktig, og den eneste måten å gjøre dette er å skaffe seg kunnskap.  Dersom foreldre viser engstelse ovenfor sitt barn som har fått diabetes vil dette naturlig smitte over på barnet, og det er jo ikke sunt. Jeg oppfordrer også alle foreldre til å informere venner og bekjente om diabetes, fordi igjen dreier det seg om å vise at dette er ikke noe problem.  Man skal for eksempel kunne reise på turer med klassen, være med venner, overnatte hos besteforeldre og drive idrett.  Jeg har møtt besteforeldre som ikke tør å ha barnebarnet på overnatting mer. Tenk den følelsen som barnet får når besteforeldrene plutselig ikke ønsker at du skal komme på overnatting på grunn av diabetesen.

DIABETESEN blir noe du hater, og det er ikke bra. Selv i dag kan jeg møte mennesker som gjemmer Twist-bollen og beklager seg for at den stod framme, for de vet jo at jeg har diabetes og ikke skal ha sukker, eller versjonen der alle synes veldig synd på meg! ‘Uff stakkars deg. Det var jo synd at du fikk diabetes da, og den verste typen i tillegg (type 1)’. Veldig irriterende.  Som voksen så har jeg jo skjønt at dette dreier seg om uvitenhet, så vær åpen om diabetesen din. Det kan hjelpe!

Nå må jeg måle blodsukkeret! Mamma ringer nok snart 😉

Noen som kjenner seg igjen?
shutterstock_167842910

Del: